Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1483 (2018-2019)
Innlevert: 09.04.2019
Sendt: 23.04.2019
Besvart: 29.04.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I Riksrevisjonens rapport "Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene", kritiseres OED kraftig.
Hvorfor hemmeligholdes OEDs miljøvurderinger, hvorfor ber ikke OED om råd fra bl.a. Miljødirektoratet når vilkår i utvinningstillatelser fastsettes og hvorfor ser departementet seg nødt til å innhente miljøfaglige råd fra private konsulentselskap når man har både Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet og Miljødirektoratet?

Begrunnelse

I Riksrevisjonens rapport "Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene", kritiseres OED for manglende samarbeid og åpenhet med KLD og miljødirektoratene. Det kommer også fram at OED bestiller egne miljøvurderinger fra private konsulentselskap i forbindelse med utvinningstillatelsene.
Under punkt 2.1 i rapporten fra Riksrevisjonen står følgende:

"Undersøkelsen viser at utvinningstillatelser tildeles i henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og stortingsmeldingen som åpnet Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Departementet ber ikke miljømyndighetene om faglig bistand når det vurderer behovet for vilkår, og departementets miljøfaglige vurderinger av høringsinnspillene er ikke offentlige."

Under pkt. 10.2 står:

"I de nummererte rundene bruker Olje- og energidepartementet en ekstern miljøfaglig konsulent for å vurdere enkelte av de miljøfaglige innspillene. Departementet opplyser at det benytter seg av konsulentselskapet blant annet fordi det har spesialkompetanse på modellverktøy for å simulere utblåsninger og miljøkonsekvenser. Klima- og miljø­departementet, som ansvarlig departementet for miljø, mener at Olje- og energidepartementets primære miljøfaglige rådgivere i prosessene med konsesjons­utlysninger og andre myndighetsprosesser bør være miljøetatene, og ikke private konsulenter. Konsulenter kan i tillegg benyttes etter avtale og når det er enighet om det."

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Hovedfunnet i den undersøkelsen representanten spør om knyttet til prosessen med å tildele utvinningstillatelser er at: "Ved tildeling av utvinningtillatelser ivaretar Olje- og energidepartementet ressursperspektivet i tråd med petroleumsloven.". Riksrevisjonen tar opp enkelte forhold i undersøkelsen. Jeg tar Riksrevisjonens påpekninger til etterretningen. Jeg mener de forhold som tas opp er godt ivaretatt, men samtidig kan det alltid være rom for forbedringer i prosesser.
Petroleumsvirksomheten er landets største og viktigste næring og vekker stor interesse og debatt i det offentlige rom. Petroleumspolitikken, rammer for virksomheten og avveininger mot andre samfunnsforhold har derfor vært gjenstand for grundige vurderinger og avveininger i Stortinget over flere tiår. Stortinget har vedtatt petroleumsloven, og har blitt forelagt i detalj hvordan de ulike deler av petroleumsvirksomheten, fra åpning av områder, til gjennomføring av konsesjonsrunder og utbygging og drift av felt, er operasjonalisert. Før et område er tilgjengelig for tildeling av utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet gjennomføres det en åpningsprosess som inkluderer en omfattende konsekvensutredningsprosess. Stortinget fatter på den bakgrunn et vedtak om ev. å åpne et område for petroleumsvirksomhet, eventuelt med avbøtende tiltak. Når et område er åpnet og virksomheten er i gang, gjøres det videre avveiinger mellom petroleumsvirksomhet og miljø i lys av ny kunnskap gjennom prosessene med forvaltningsplaner. Således er arealmessige rammer for tildeling av utvinningstillatelser i konsesjonsrundene satt av Stortinget på bakgrunn av omfattende analyser av mulige effekter på det ytre miljø, herunder både ved beslutning om åpning av areal og i tilknytning til forvaltningsplanene. Miljøetatene og andre relevante etater spiller en sentral rolle i utarbeidelsen av det faglige grunnlaget for fastsettelse av rammene for petroleumsvirksomhet både i åpningsprosesser og forvaltningsplaner. De vilkår som Stortinget fastsetter, skrives inn i konsesjonsdokumentene og gjøres gjeldene for selskapene.
I forkant av utlysning av en konsesjonsrunde er det i tillegg en høring, jf. Meld. St. nr. 28 (2010-2011). I høringsrunden bes det om innspill knyttet til om hvorvidt det er tilkommet ny, vesentlig informasjon – som er relevant for beslutningen om hvor det kan være petroleumsaktivitet og på hvilke vilkår, etter at Stortinget sist sluttet seg til konkrete rammer for petroleumsvirksomheten. Det bes kun om innspill knyttet til om det er tilkommet ny, vesentlig informasjon etter at den relevante forvaltningsplanen ble vedtatt. I denne prosessen blir også samtlige relevante etater, og andre berørte, hørt. Høringsdokumentene og samtlige høringsinnspill er offentlige, og finnes på OEDs hjemmeside. Det er ingenting hemmelig med dette. Regjeringen fører den petroleumspolitikken som er forankret i Stortinget. Det betyr blant annet at de arealmessige rammene som Stortinget, etter avveining av ulike samfunnshensyn, har fastsatt for tildeling av nye utvinningstillatelser blir fulgt opp. Petroleumspolitikken operasjonaliseres gjennom fakta- og kunnskapsbaserte beslutninger i ulike enkeltsaker. For å ivareta sitt ansvar på en best mulig måte baserer Olje- og energidepartementet sitt arbeid på oppdaterte fakta og best tilgjengelige kunnskap. Denne kunnskapen finnes først og fremst i underliggende etater, men også i forskningsinstitusjoner, utredningsmiljøer, konsulentselskaper eller andre enheter. Det å trekke på ekstern kompetanse kan i enkelte tilfeller være ønskelig for å gi besluttende myndighet et best mulig beslutningsgrunnlag. De bidrag – som representanten Haltbrekken viser til – har departementet mottatt fra DNV GL i arbeidet med tildeling av nye utvinningstillatelser. Bidragene er i all vesentlig grad, direkte eller indirekte, knyttet til vurderinger av miljørisiko ved uhellsutslipp av råolje. Slike vurderinger krever spesifikk detaljkunnskap om ulike fagfelt og fagdisipliner som ligger innenfor flere departementers ansvarsområde. Underliggende etater har også god kunnskap om dette, men departementet har i disse sakene sett behov for å innhente mer spesifikk detaljkunnskap, som DNV GL innehar, i tillegg. Dette er tilleggsinformasjon som sammen med faglige vurderinger fra underliggende etater og departementenes behandling bidrar til et best mulig beslutningsgrunnlag for regjeringen.
Tildelinger av nye utvinningstillatelser skjer, i henhold til Petroleumsloven, av Kongen i Statsråd, etter en grundig behandling i regjeringen.