Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1489 (2018-2019)
Innlevert: 23.04.2019
Sendt: 24.04.2019
Besvart: 29.04.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I 2016 inngikk EU-land og Tyrkia en erklæring for å hindre mennesker på flukt å komme til Europa. Ifølge avtalen skal tyrkiske myndigheter holde mennesker tilbake, og barn og voksne som kommer til Hellas skal kunne sendes tilbake til Tyrkia.
Har penger fra Norge, eventuelt gjennom europeiske fond eller andre ordninger, blitt brukt som del av EU-Tyrkia avtalen, og kan i tilfellet norske myndigheter dokumentere hva pengene konkret har blitt brukt til?

Begrunnelse

Det er viktig å få klarlagt hva norske midler benyttes til og at Norge har kontroll på at pengene ikke brukes i tiltak som kan gi brudd på menneskerettigheter. Derfor er det påkrevd å få klarhet i om penger fra Norge, eventuelt gjennom europeiske fond eller andre ordninger, blitt brukt som del av EU-Tyrkia avtalen.
NOAS utga nylig rapporten Seeking Asylum in Turkey - A critical review of Turkey’s asylum laws and practices, som dokumenterer at EU-Tyrkia avtalen fører til alvorlige brudd på FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Avtalen fører til at mennesker blir sittende fast under inhumane forhold i Hellas, og flyktninger som sendes tilbake til Tyrkia risikerer brudd på deres grunnleggende rettigheter.
Tyrkia har mottatt 6 milliarder euro til arbeid for flyktninger i landet som del av avtalen. I november 2018 utga European Court of Auditors rapporten The Facility for Refugees in Turkey: helpful support, but improvements needed to deliver more value for money.
Rapporten viser at pengene gitt Tyrkia som del av avtalen ikke har blitt brukt på mest effektive måte, og at det ikke har latt seg gjøre å kartlegge hva alle pengene har blitt brukt til.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: EU-Tyrkia-erklæringen av 2016 er inngått mellom EUs stats- og regjeringsledere og Tyrkia. Norge er ikke del av denne erklæringen. Finansieringen av gjennomføringen av erklæringen skjer gjennom det såkalte Facility for Refugees in Turkey, og Norge deltar ikke i denne ordningen.
Det europeiske asylbyrået EASO er gjennom støtteoperasjoner i Hellas involvert i implementeringen av erklæringen. EASO bistår greske myndigheter i hotspots med behandling av asylsaker ihht grenseprosedyrene og med å gi informasjon til beboerne i leirene om deres status og rettigheter. Norge deltar i EASO, og vårt finansielle bidrag er med på å finansiere alle byråets aktiviteter, inkludert den operasjonelle støtten til land som trenger det, som Hellas.
I perioden 2016 – april 2019 har Norge deltatt med 15 eksperter til støttetiltak, anslagsvis 30 månedsverk. Saksbehandlingen i hotspots i Hellas har fokus på hvorvidt en søker tilhører en sårbar gruppe i henhold til en liste med sårbarhetskriterier.
EASO i de siste to år utvidet sin støtte til tyrkiske myndigheter, i form av trening og kapasitetsbygging av deres asylforvaltningsmyndigheter, men dette er ikke formelt knyttet til EU-Tyrkia-erklæringen. EASO har også noen aktiviteter knyttet til overføringsflyktninger fra Tyrkia. Norge deltar i enkelte møter knyttet til disse aktivitetene.