Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1499 (2018-2019)
Innlevert: 25.04.2019
Sendt: 25.04.2019
Besvart: 02.05.2019 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Hvordan vil regjeringen stimulere til at vanningsanlegg blir tatt i bruk for å redusere risikoen for at også betydelige deler av årets avlinger og matproduksjon tørker vekk?

Begrunnelse

Fjorårets tørke ga en påminnelse om hvor sårbar tilgangen til mat kan være når produksjonsforholdene blir krevende. Lærdommen er klar. Vi må for det første bli mer handlekraftig når det kreves. Vanningsanlegg er avhengig av tilgang til vann og strøm. Det er derfor viktig at regjeringen setter inn nødvendige grep for at eksisterende vanningsanlegg kommer i bruk.
For det andre må politikken for produksjon på norske ressurser forsterkes og bli mer langsiktig. I fjor vår la Arbeiderpartiet fram en egen opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser. I Stortinget har Arbeiderpartiet foreslått at det skal lages egen plan for å forsterke og tilpasse matproduksjonen til klimaendringene da disse kan gjøre matproduksjonen mer sårbar. Dette har de fire partiene i regjeringen stemt ned. Selvforsyningsgraden er nå på et historisk lavt nivå og kornarealet minskes i alle fylker. Motstanden fra høyreregjeringen mot en reell og praktisk forsterking av verdiskapingen på norske ressurser får konsekvenser for den samlede beredskapen og sikkerheten i Norge.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Jeg er enig med representanten Sandtrøen i at det er viktig at jordbruket er rustet til å møte klimaendringer og utfordringer knyttet til varierende vær og eksempelvis tørke. En slik tilpasning krever gode og langsiktige tiltak. I rapporten Landbruk og klimaendringer avgitt fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe i februar 2016, ble klimautfordringer i landbruket behandlet inngående. Rapporten konkluderte blant annet med følgende;

"Jordbruket har alltid søkt best mulig tilpasning til vær- og klimavariasjoner og har kunnskap og erfaring. Endret klima kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringen vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av både tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap er en forutsetning for å lykkes under mer krevende forhold. Norge er likevel sannsynligvis bedre rustet enn de fleste land til å mestre dette fordi vi har god tilgang på ressurser, solid kunnskapsgrunnlag og en godt organisert forvaltning."

Klimatilpasning av jordbruket må tas på alvor, og regjeringen følger derfor opp dette på flere områder. Gjennom budsjettarbeidet, de årlige jordbruksforhandlingene og ved styringssignaler til underliggende etater og forskningsinstitusjoner, har satsingen de siste årene vært rettet mot reduksjon av utslipp fra jordbruket og tilpassing av norsk jordbruk til et klima i endring.
Den satsingen og utviklingen som skjer innen teknologi er av stor betydning for klimatilpasningen i landbruket. I fjorårets jordbruksoppgjør, jf. Prop. 94 S (2017-2018), ble avtalepartene enige om å avsette særskilte bedriftsrettede midler til utvikling av miljø- og klimavennlig teknologi over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Det ble også enighet om å etablere en egen koordineringsgruppe bestående av aktører som har en sentral rolle i bruken av virkemidler for utvikling av miljø- og klimavennlig teknologi i jordbruket. Målet er først og fremst å få til en bedre samordning av innsatsen. Det er ingen tvil om at teknologi er en sentral driver for utvikling av bærekraftige løsninger i jordbruksproduksjonen, og vil være en viktig faktor for å møte et klima i endring.
Vekstsesongen 2018 var tørr og varm i store deler av landet. Når det gjelder spørsmålet til representanten Sandtrøen om vanningsanlegg konkret, så kan jeg opplyse om at det allerede gis støtte over investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-midler) til å investere i faste vanningsanlegg. Dette har ikke vært særskilt tydeliggjort i føringene for bruken av midlene og prioriteringen til slik bruk har variert i fylkene. Slik sett mener jeg det er fornuftig å tydeliggjøre muligheten til å bruke IBU-midler til investering i vanningsanlegg framover som et konkret tiltak for å redusere risikoen for tap av avlinger som følge av tørke. Dette vil jeg vurdere nærmere under forhandlingene om årets jordbruksoppgjør.