Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1500 (2018-2019)
Innlevert: 25.04.2019
Sendt: 25.04.2019
Besvart: 06.05.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Hva legger justisministeren i en «løypemelding» om politireformen og vil Stortinget få fremlagt en konkret handlingsplan fra regjeringen til hvordan reformen faktisk skal gjennomføres i tråd med både inngått forlik og vedtak fattet i Stortinget?

Begrunnelse

Nærpolitireformen trådde i kraft 1.januar 2016 og målet var blant anna at politiet skulle vere mer tilgjengeleg og tilstedeværende lokalt. Reformen er forankret i et forlik inngått mellom Høyre, Venstre, FrP, KrF og Arbeiderpartiet.
Flere rapporter det siste året har bekreftet at gjennomføringa av nærpolitireformen er ute av kurs. Senest i rapporten «Hvilket politi skal vi ha? Nærpolitireformen tre år etter» av Christin Thea Wathne på AFI ved Oslo Met, Helene Gundhus frå UIO og Niri Talberg frå FAFO.
Rapporten som baseres på 3.100 respondenter innad i politiet er nedslående og viser at det lokalet politiets tilstedeværelse er svekket. At politiansatte opplever at det ikke er nok ressurser til at man kan gjøre jobben sin på en god måte, og at den uformelle kontakten med nærmiljøet, som har skapt trygghet og kjennskap, er sterkt redusert til fordel for en mer kontrollerende og reaktiv tilnærming. Det kommer tydelig frem at det forebyggende arbeidet er svekket.
Videre har professorene Cathrine Filstad og Tom Karp har gjennomført ukevis med feltundersøkelser, observasjoner, samtaler og spørreundersøkelser av 4500 politiansatte som ble presentert i en rapport i januar 2019. Filstad sier under lanseringen av rapporten at:

«Hadde denne typen endringsprosess blitt presset gjennom i det private næringslivet så tror jeg ikke det hadde vært en eneste ansatt igjen».

Denne rapporten viste blant annet at 80 % tror det forebyggende politiarbeidet blir enten dårlige eller samme som før på grunn av reformen, nesten 80 % oppgir at beredskapen blir dårligere eller samme som før, 90 % oppgir at tilgjengeligheten for publikum til politiet har blitt dårligere (70 %) eller samme som før, nesten ingen av de spurte har tro på målet om ett politi med tilnærmet like tjenester, nesten ingen av de spurte har tro på at reformen gir bedre ressursutnyttelse, og kun 20 % av de politiansatte oppgir at reformen gir mening.
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har også gjennomført flere underveisevalueringer. DIFI Rapport 2019:1 viser blant annet at ambisjonsnivået i reformen bør revurderes. Det må ses i sammenheng med tilførselen av ressurser, og nye oppgaver og krav som stilles til polititjenestene. «Alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig», skriver Difi. Difi påpeker at en viktig utfordring i gjennomføringen av reformen er at mange, både ledere og medarbeidere, har liten tro på den.
Justisminister Jøran Kallmyr hevdet til tross for disse funnene på Politisk Kvarter på NRK i april at reformen gikk i rett retning. Justisministeren varslet en såkalt «løypemelding» om politireformen til Stortinget i løpet av kort tid.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Det går fram av begrunnelsen for spørsmålet at den «løypemeldingen» det refereres til i spørsmålet viser til et intervju med meg i Politisk Kvarter på NRK i april.
Politireformen er den høyest prioriterte utviklingsoppgaven i politiet frem til 2020.
Stortinget har besluttet at det skal gjennomføres årlige evalueringer av reformarbeidet. Difi la 8. mars frem statusrapporten for 2018 som er en evaluering av reformarbeidet så langt, og hvor det også gis anbefalinger om oppfølging.
Politireformen er en omfattende reform med en strukturdel og en kvalitetsdel. Strukturdelen (12 politidistrikter inkl. 12 operasjonssentraler og 225 tjenestesteder), er i hovedsak gjennomført etter planen. Politidistriktene har etappevis etablert ny struktur, og de siste kom på plass i juni 2018. Difi påpeker at det er et gjennomgående funn at alle distrikter har behov for tid til å få ny struktur til å fungere etter hensikten.
En av Difis hovedkonklusjoner er at

«Reformen nå er inne i en fase hvor det er viktig at den nye organiseringen får satt seg og at politidistriktene etablerer gode systemer og rutiner som bidrar til at intensjonene med strukturendringene blir nådd. Kvalitetsdelen av reformen er ønsket i alle deler av politiet, men den koster i form av både tid og ressurser.»

Ledere og medarbeidere opplever at det blir mye på én gang. At kvalitetsdelen er ønsket og at tiltakene er fornuftige viser likevel at reformen er riktig og viktig for å utvikle et politi som kan håndtere endringene i kriminalitetsbildet og veksten i den IKT-relaterte kriminaliteten. Det er ikke riktig at reformen er ute av kurs slik representanten hevder rapportene viser, selv om det utvilsomt ligger store forventninger både til ansatte og ledere i alle de oppgavene som politiet nå er pålagt å jobbe med.
Difis evaluering bekrefter at reformen legger til rette for et politi som arbeider bedre og mer effektivt, blant annet ved at det tar i bruk nye metoder og ny teknologi. Vi har allerede fått et politi som utfører mer politiarbeid på stedet gjennom den enkelte politipatrulje, og vi har fått mer robuste operasjonssentraler som er viktige for beredskapen.
Politidirektoratet og Riksadvokatembetet 31. mai 2016 utga en felles handlingsplan for å heve kvaliteten ved etterforskings- og påtalearbeidet, samt bidra til en mer enhetlig oppgaveløsning. Å heve og jevne ut kvaliteten i etterforskningen, var et av målene i reformen, jf. Prop. 61 LS (2014-2015). Riksadvokaten skriver i et notat av 7.01.19 til daværende justisminister Tor Mikke Wara om utviklingen på etterforskningsfeltet (publisert på nettsiden til Den høyere påtalemyndighet): «Det kan ikke være tvilsomt at kvaliteten på straffesaksområdet i dag er høyere, og gradvis blir jevnere, enn tidligere. Samtidig er det et faktum at kvalitet koster. Det er derfor avgjørende å finne en riktig balanse mellom rettsikkerhet, kvalitet og effektivitet.»
Difis evaluering viser også at en tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig. At reformen har ambisiøse mål som både skal ivareta behovet for et godt nærpoliti og samtidig utvikle robuste enheter som er i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer, har vært et premiss fra flertallet i Stortinget. Når Difi viser til at det er behov for å prioritere mellom målene, er det særlig dette Difi sikter til.
Det er krevende for politiet å gjennomføre reformen samtidig som politiet skal opprettholde ordinær drift. PODs årsrapport for 2018 viser svakere resultater enn kravene på enkelte områder. Det er derfor naturlig å gjennomgå målene for reformen slik Difi anbefaler. Jeg vil understreke at det er vanlig å gjennomføre evalueringer og gjøre opp status underveis i omstillinger.
Jeg skal som kjent legge frem en stortingsmelding om videreutvikling av politiet i vårsesjonen. Den vil blant annet omtale hvordan regjeringen vil følge opp reformen og Difis anbefalinger.