Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1522 (2018-2019)
Innlevert: 26.04.2019
Sendt: 29.04.2019
Besvart: 07.05.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Reisevaneundersøkelsen 2018 viser at Norge ligger langt unna målsettingen om 20 prosent sykkelandel i byene. En av grunnene til at folk ikke sykler mer, er at mange opplever det som utrygt å sykle i biltrafikk med høy hastighet.
Er statsråden enig i at redusert normalfartsgrense i tettbygde strøk kan være et effektivt tiltak for å øke sykkelandelen i byene?

Begrunnelse

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen for 2018 viser at Norge ligger langt unna målsettingen i nasjonal transportplan om en sykkelandel på 20 prosent i byene innen 2029. Målet vil neppe nås uten nye tiltak både på lokalt og nasjonalt plan.
Foreløpig er ingen byer i Norge i nærheten av å nå 20-prosentmålet. Trondheim er nærmest med en sykkelandel på nær 10 prosent, mens andelen i Bergen er 3 prosent. Sykkelandelen økte litt i Oslo og Trondheim fra 2014 til 2018, mens den har stått stille i Bergen og gått ned i Stavanger og Kristiansand.
Ifølge forsker Erik Bjørnson Lunke ved Transportøkonomisk institutt er det fortsatt mulig å nå 20-prosentmålet, men det vil kreve nye tiltak på både lokalt og nasjonalt plan.
En viktig grunn folk oppgir for å ikke sykle mer i byene, er at det oppleves utrygt. Lavere normalfartsgrens i tettbygde strøk er en av flere mulige nasjonale tiltak som kan bidra til å gjøre det tryggere å sykle i norske byer. Andre mulige tiltak kan være å erstatte nullvekstmålet med et mål om nedgang i biltrafikken i storbyområdene, økt statlig finansieringsandel av kollektiv- og sykkeltiltak samt forenkling av regelverket for skilting av sykkelveger.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Generell fartsgrense i tettbygd strøk er i dag 50 km/t, men mange vegar og område i byane er skilta med lågare fart.
Kriteria for fartsgrenser er nyleg reviderte, og legg til rette for ein formålstenleg bruk av fartsgrensene på 40 og 30 km/t. I kriteria vert det lagt større vekt enn tidlegare på aktivitet langs vegen.
Eg er òg oppteken av at trafikantane forstår fartsgrensene. Fartsgrense 30 km/t kan vere vanskeleg å overhalde, og ein må stort sett supplere med fartshumpar og fartskontrollar for å halde farten nede. Eg vil difor ikkje tilrå å redusere farten på dei store hovudvegane eller gatene i byane, der framkome er hovudmålet. På slike strekningar kan det vere meir tenleg å byggje alternative sykkelvegar.
For å få fleire til å gå og sykle finst det òg andre tiltak. Døme på slike er sykling mot køyreretning i einvegskøyrde gater, sykling i blindgater, nedsenka kantar, i tillegg til skilt og oppmerking. Utbygging av manglande lenkjer i sykkelnett som heng saman, og å styrke drift og vedlikehald, er andre åtgjerder for betre sykkelframkome.
Eg ser på denne bakgrunn ikkje behov for å endre den generelle fartsgrensa.