Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1537 (2018-2019) Innlevert: 30.04.2019 Sendt: 30.04.2019 Besvart: 06.05.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Eigil Knutsen (A): Vil implementering av håndhevingsdirektivet svekke Norges mulighet gjennom lov eller tariffavtaler, å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge, eller innføre tiltak mot sosial dumping?
Arbeids- og sosialkomiteen har til behandling Prop. 56 S (2018-2019) (håndhevingsdirektivet).
Anniken Hauglie: Håndhevingsdirektivet skal sikre at arbeidstakere som er utsendt i forbindelse med tjenesteyting i andre EØS-land, får den beskyttelsen de har krav på i henhold til utsendingsdirektivet, hva angår lønn, arbeidstid, overtid, helse, miljø og sikkerhet mv. Departementet hadde våren 2016 på høring forslag til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre direktivet. Nødvendige regelverksendringer i arbeidsmiljøloven og utsendingsforskriften trådte i kraft 1. juli 2017. Først ved beslutning i EØS-komiteen i oktober 2018 ble håndhevingsdirektivet vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Samtykke til godkjenning av beslutningen behandles i Stortinget 23. mai 2019. Godkjenningen vil altså ikke medføre regelverksendringer, da direktivet allerede er implementert i norsk rett.Det overordnende formålet med håndhevingsdirektivet er å styrke etterlevelsen av reglene om lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere. Direktivet gir oss flere verktøy til dette arbeidet. Blant annet mer og bedre informasjon om lønns- og arbeidsvilkår, mer samarbeid mellom myndigheter på tvers av landegrensene og handlingsrom til å innføre nye kontrolltiltak for å hindre omgåelser og brudd på norske regler om lønns- og arbeidsvilkår. Dette er elementer som i stor grad samsvarer med flere av tiltakene i regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidslivskriminalitet er ofte knyttet til flere land, og utenlandske arbeidstakere er i mange tilfeller ekstra utsatt. Gjennomføringen av håndhevingsdirektivet er et viktig tiltak for å møte utfordringer ved grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Et styrket og mer effektivt samarbeid mellom Arbeidstilsynet og tilsynsmyndighetene i andre EØS-land, vil gjøre det enklere å oppdage useriøse aktører. Direktivet gir Arbeidstilsynet anledning til å innhente informasjon om utenlandske virksomheter på kortvarige tjenesteoppdrag i Norge, om virksomheten er lovlig etablert og hvilke arbeidstakere som er ansatt i virksomheten. Håndhevingsdirektivet er ikke til hinder for å beholde eksisterende tiltak som kontroll med at lønns- og arbeidsvilkår etterleves, herunder regelverket om solidaransvar, HMS-kort mv.Gjennomføringen av håndhevingsdirektivet i norsk rett har gitt oss en felles europeisk plattform for å kunne bekjempe arbeidslivskriminalitet. At vi kan forene ressurser og tilsynsmyndigheter på tvers av landegrenser gjør oss bedre i stand til å sikre et godt og seriøst arbeidsliv i Norge.