Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1545 (2018-2019)
Innlevert: 02.05.2019
Sendt: 02.05.2019
Besvart: 10.05.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvordan mener statsråden at Nord universitet skal vurdere behovene til helseforetakene når de beslutter studiestedsstruktur, og sikter statsråden kun til behovene ved tilfeller der strukturen er fast, som for eksempel sykehuset i Namsos eller også til helseforetak der strukturene nå vurderes, slik som i Helgelandssykehuset?

Begrunnelse

I et brev til styret i Nord universitet, gjengitt i Trønder-Avisa 30.04, sier statsråden at hun "legger til grunn at styret grundig vurderer de synspunkter som ulike aktører gir uttrykk for," og at hun også "legger til grunn at styret særlig vurderer hvordan behovene til helseforetakene kan dekkes, og ikke forskutterer konklusjoner i pågående lokaliseringsdiskusjoner." Brevet kom før styrets behandling av studiestedsstruktur, der det har vært knyttet protester til rektors anbefaling om å redusere antallet studiesteder i sykepleie fra syv til tre. I både Nordland og det nordlige Trøndelag vil det være et økende behov for sykepleiere fremover, og det er gjort studier som tilsier at helsepersonell som utdannes lokalt har større sannsynlighet for å bli værende.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Jeg vil først understreke at jeg mener at universitetene og høyskolene både skal vurdere hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet, og samtidig klare å levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør. Det er viktig at de gjør begge deler.
Universitetene og høyskolene har et selvstendig ansvar for å tilpasse utdanningstilbudene til studentenes etterspørsel og samfunnets behov. De institusjonene som har gjennomført sammenslåingsprosesser må sørge for å sikre høyere utdanning og forskning av høy kvalitet gjennom gode fagmiljø, samtidig som alle delene av regionen får tilgang til god kompetanse og arbeidskraft. Hvilke studiesteder en institusjon skal ha, hvordan utdanningen og forskningen skal organiseres, og hva som skal tilbys hvor, er en del av ansvaret til styret for institusjonen. Det er styrene som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter best, og derfor er det styrene som har fått ansvaret for organiseringen av institusjonene.
I et brev til Nord universitet har jeg vist til at det er viktig at styret vurderer hvilke konsekvenser studiestedstrukturen kan få for andre deler av arbeids- og samfunnslivet, og hvordan behovene kan ivaretas på de stedene som kan få de største endringene. Jeg har i brevet lagt til grunn at styret særlig vurderer hvordan behovene til helseforetakene kan dekkes, og at styret ikke forskutterer konklusjoner i pågående lokaliseringsdiskusjoner. Det innebærer selvsagt at jeg sikter til helseforetakenes behov både når strukturen er avklart og der den vurderes.
Fastsetting av ny studiestedstruktur vil innebære vanskelige avveininger av hvordan ressurser best kan benyttes for at universitetet ivaretar sitt samfunnsoppdrag og utdanner kandidater som arbeidslivet og regionen etterspør. Jeg har merket meg at styret for universitetet i styremøtet 30. april 2019 ba om ytterligere utredninger som grunnlag for å ta beslutning om studiestedstrukturen. Bl.a. ba styret om at konsekvenser som endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, må belyses og vurderes. Jeg legger til grunn at styret grundig vurderer dette før styret treffer beslutning om studiestedstruktur.