Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1591 (2018-2019)
Innlevert: 09.05.2019
Sendt: 09.05.2019
Besvart: 14.05.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Kampflyprogrammets leder, generalmajor Morten Klever, skriver i en e-post gjengitt i BT 23.04.19 at de siste anslagene «tyder på at kampflyanskaffelsen ikke kan holde seg innenfor styringsmålet når valutaeffekten regnes inn i kostnadsrammen».
Hvorfor har forsvarsministeren valgt ikke å informere Stortinget om dette i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2019?

Begrunnelse

Dersom kampflyanskaffelsen ikke holder seg innenfor styringsmålet innebærer dette at det må brukes av usikkerhetsavsetningen. Stortinget har forutsatt at en eventuell bruk av usikkerhetsavsetningen skal skje over Forsvarets egne budsjetter uten noen ekstra tilleggsbevilgning. Langtidsplanen for Forsvaret er allerede underfinansiert, og økte kostnader for kampflyprogrammet vil med nødvendighet gå utover andre investeringsprosjekter. Det er derfor høyst relevant for Stortinget å bli opplyst om at styringsmålet etter all sannsynlighet ikke nås. Når departementet skriver til BT: «Sannsynligheten for å nå styringsmålet er dermed blitt lavere. Av den grunn har vi ikke eksplisitt omtalt styringsmålsettingen i 2019-budsjettet» er det en oppsiktsvekkende argumentasjon. At vi sannsynligvis ikke når styringsmålet er interessant informasjon både for Stortinget og offentligheten for øvrig, og jeg ber derfor om en begrunnelse for den manglende omtalen.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 9. mai 2019 med spørsmål fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt om hvorfor forsvarsministeren ikke har valgt å informere Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2019 om kostnadsanslagene tyder på at kampflyanskaffelsen ikke kan holdes innenfor styringsmålet.
I likhet med andre store statlige prosjekter har kampflyanskaffelsen en kostnadsramme som i henhold til statens prosjektmodell er det kostnadsnivået Stortinget har fastsatt. Denne utgjør det øvre finansielle taket for prosjektet, og er rammen det rapporteres mot.
Styringsrammen, som vi for kampflyanskaffelsen så langt har omtalt som styringsmålet, er det kostnadsnivået utøvende etat forventes å holde prosjektet innenfor basert på oppdrag fra ansvarlig departement. Dette er dermed en målsetting for prosjektlederen.
Kampflyprogrammet gjennomfører årlig en usikkerhetsanalyse som blant annet har til formål å gi et oppdatert anslag om hva programmets kostnad kommer til å bli. Dette er et øyeblikksbilde av programmets forventede kostnad.
I årene etter at kampflyanskaffelsen ble besluttet har dette anslaget variert basert på en rekke faktorer, der den mest dominerende har vært vekslingskursen mellom norske kroner og amerikanske dollar. Forventet kostnad har i perioden ligget både over og under den prisjusterte styringsrammen, men hele tiden under kostnadsrammen.
Stortinget har årlig blitt informert om hvordan forventet kostnad fra de årlige usikkerhetsanalysene ligger an i forhold til prisjustert styringsramme og kostnadsramme. Senest i Prop. 1 S (2018-2019) fremgår det på side 75 at forventet kostnad for kampflyanskaffelsen er anslått til 82,7 mrd. kroner, og at dette er «over prisjustert styringsmål, men innenfor prisjustert kostnadsramme». Tilsvarende vises de reelle tallene oversiktlig i tabell 4.1 på side 76.
Forventet kostnad er som nevnt et øyeblikksbilde som blant annet vil variere med faktorer ingen kan påvirke, slik som valuta. Det flernasjonale kampflyprogrammet har gjennomført en rekke kostnadsreduserende tiltak som har redusert prisene på fly og utstyr ut over hva som var forventet. Denne type tiltak gjennomføres videre og vil helt eller delvis kompensere for de negative valutaeffektene, avhengig av effekten av disse.
Kampflyprogrammet har gjennomført sine leveranser og betalt sine regninger til avtalt tid. Dollarkursen har siden 2015 ligget over programmets opprinnelige anslag. I Prop. 1 S (2017-2018) opplyste vi at om lag 25 pst. av forventet kostnad vil være utbetalt innen utgangen av 2017. Tilsvarende opplyste vi i Prop. 1 S (2018-2019) at om lag 37 pst. av den forventede investeringskostnaden vil være utbetalt innen utgangen av 2018. Sannsynligheten for å oppnå styringsrammen vil gradvis reduseres i takt med utbetalingene, selv om den fortsatt er oppnåelig.
Jeg har ikke forkastet styringsrammen. Dette er fortsatt rammen Kampflyprogrammet skal jobbe for å holde seg innenfor. Hvorvidt anskaffelsen vil kunne holdes innenfor styringsrammen, vil avhenge av effekten fra kostnadsreduserende tiltak, utfallet av framtidige forhandlinger, og ikke minst av utviklingen i valutakursen de neste seks årene.
Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt skriver i sin begrunnelse at Stortinget har forutsatt at en eventuell bruk av usikkerhetsavsetningen skal skje over Forsvarets egne budsjetter uten noen ekstra tilleggsbevilgning. Jeg vil for ordens skyld påpeke at Forsvarsdepartementet ikke har funnet at Stortinget har lagt en slik forutsetning til grunn. For øvrig gjelder selvassurandørprinsippet også for kampflyanskaffelsen, jf. § 20 i Reglement for økonomistyring i staten.
Dersom det blir behov for å benytte hele eller deler av usikkerhetsavsetningen, vil regjeringen vurdere dette bevilgningsbehovet helhetlig opp mot andre prosjekter og øvrige satsingsområder. Dette vil i så fall regjeringen på ordinær måte komme tilbake til i de årlige budsjettproposisjonene.