Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1610 (2018-2019)
Innlevert: 10.05.2019
Sendt: 13.05.2019
Besvart: 20.05.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Det har kommet fram flere alvorlige tilfeller der vergemålsordninga ikke fungerer som den skal, og at det er manglende oppfølging fra myndighetene både av de som får oppnevnt verge og deres pårørende. Svekket tillit gjør det ikke bedre for verger eller andre involverte.
Hvilke vurderinger gjør statsråden rundt implementering, styring og tilsyn av vergemålslova, og burde loven inneholde erstatningsansvar ved tvistesaker?

Begrunnelse

Fylkesmannen har tilsyn og fører ettersyn og kontroll av verger, og har også ansvar for ervervelse og opplæring av vergene. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har tilsyn med fylkesmennenes utøvelse av vergemålsordningen. Både fylkesmannen og SRF svarer til justisministeren og departementet. Men, fylkesmannen kan ikke holdes ansvarlig for hva galt en verge har gjort, argumenterte regjeringsadvokaten i retten og tingrettens dommer i sin domsavsigelse i Dyrud-saken fra Sør-Gudbrandsdalen Tingrett av februar 2019. Det kan tolkes som at fylkesmannen har tilsyn, ettersyn og kontroll uten ytterligere ansvar. Det er grunn til å spørre hvor stor spillerom vergen, etater og andre aktører i realiteten har, og hvilket ansvar myndighetene har for personen som får oppnevnt verge.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Vergemålsordningen er en viktig ordning for svært mange, og vi er avhengig av at folk har tillit til ordningen for at den skal kunne fungere godt. Staten har ansvaret for en god vergemålsforvaltning, herunder plassering av 21 mrd. kroner fordelt over 31 000 konti. Som Stortinget er orientert om ble implementeringen av vergemålsloven i 2013 mer krevende enn forutsett, noe som forsinket arbeidet med å videreutvikle ordningen. Det er i de senere år gjort et betydelig utviklingsarbeid hvor blant annet tilsynet med verger er vesentlig forbedret.
Når det gjelder erstatningsansvar, følger statens ansvar i disse sakene alminnelig erstatningsrett. Som det fremgår av svar 07.02.2019 på spørsmål nr. 869 fra Karin Andersen, er utgangspunktet at det er skadevolder, og ikke staten, som er erstatningsansvarlig for økonomisk tap som følge av straffbare eller andre skadevoldende handlinger begått av verge.
Selv om staten ikke kunne holdes ansvarlig i den konkrete saken som stortingsrepresentanten viser til i sin begrunnelse, er det ikke utelukket at staten kan holdes erstatningsansvarlig dersom vergemålsmyndigheten kan kritiseres for sin håndtering av saken. Manglende tilsyn, ettersyn og kontroll kan altså utløse erstatningsansvar. Men de alminnelige vilkårene om ansvarsgrunnlag, tap og årsakssammenheng må være til stede. Erstatningsansvaret bør følge alminnelig erstatningsrett og ikke særskilt reguleres i vergemålsloven. For øvrig viser jeg til at departementet ser nærmere på en ordning som omtalt i spørsmål nr. 869.