Skriftlig spørsmål fra Tove-Lise Torve (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1636 (2018-2019)
Innlevert: 16.05.2019
Sendt: 16.05.2019
Til behandling

Tove-Lise Torve (A)

Spørsmål

Tove-Lise Torve (A): Vil statsråden sørge for at mennesker med dysmeli får økonomisk støtte til å sy om klær kjøpt i butikk, slik at de kan bruke vanlige klær slik som alle oss andre?

Begrunnelse

Mennesker med dysmeli (medfødt lidelse hvor armer og ben ikke er utviklet vanlig) har behov for å få tilpasset klær.
Regelverket sier at disse får støtte til søm av egne klær, men må da først få utarbeidet et grunnmønster.
De får ikke støtte til å tilpasse klær, f.eks. tilpasse lengden på ermene på boblejakka, blusen, collegegenseren etc. Har du eksempelvis korte armer, er tilpasning av ermelengden nødvendig for å kunne bruke armene.
De fleste av oss ønsker å bruke vanlige klær, klær som alle andre bruker. F.eks. vil en ungdom med dysmeli ha den samme dunjakka og jeansen som andre ungdommer bruker, men de trenger hjelp til å få tilpasse disse klærne slik at de både er funksjonelle og ser OK ut.
Svært få med dysmeli har noen i sin omgangskrets som mestrer det å sy og gjøre slike tilpasninger pent, og må derfor benytte seg av fagfolk. Det medfører betydelige kostnader for personen med dysmeli og/eller vedkommedes foresatte.
Begrunnelsene for at de med dysmeli skal få støtte til å tilpasse vanlige klær er gode.
I tillegg er dette rimeligere enn dagens ordning med utarbeiding av grunnmønster og søm etter mønster. Dette er en dyr ordning, og det er få som kan utarbeide slike mønster i dag. Tilpasning av vanlige klær vil være betydelig rimeligere.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Etter dagens regelverk dekkes stønad til grunnmønster til søm av klær som et hjelpemiddel, fordi det ikke er mulig å bruke klær fra vanlig handel og sy om disse. Dette er en svært liten gruppe.



Grunnstønad skal dekke visse merutgifter man har på grunn varig sykdom, skade eller lyte. Det er uttømmende regulert i loven hvilke formål som dekkes. Utgifter til å få sydd om klær som er kjøpt i vanlig handel dekkes ikke.



Det er mange personer som har utgifter til å sy om klær som i er kjøpt i vanlig handel. Foruten personer med dysmeli, gjelder dette bl.a. personer som er amputert og personer med feilstillinger i ledd. Dette gjelder også personer med relativt små kroppsavvik, som for eksempel personer med korte ben, personer som er spesielt høye eller lave, personer som har litt uvanlige kroppsproporsjoner eller personer som er overvektige. Behovet for å få spesialtilpasset klær er ikke bare avhengig av den enkeltes kropp, men også hvilke størrelser det masseproduseres klær for.



Jeg antar at utgiftene som den enkelte har til å få sydd om klær normalt ikke vil være veldig høye, men dette vil kunne variere betydelig utfra hvor ofte en person kjøper nye klær. Antall personer som vil kunne falle inn under en slik ordning kan imidlertid bli ganske stort. Derfor kan det forventes at det blir en høy kostnad ved å innføre en slik stønad.



På oppdrag fra departementet ble det gjennomført en ekstern gjennomgang av grunnstønadsordningen (Proba samfunnsanalyse, Rapport 2017-012). Hovedkonklusjonen fra den eksterne gjennomgangen er at ordningen er innrettet og forvaltet slik at mottakerne i hovedsak får dekket sine merutgifter, dvs. at målene for ordningen i hovedsak nås. Verken i rapporten eller i en høringsrunde med brukerorganisasjonene kom det innspill om at det er behov for å utvide ordningen til å dekke merutgifter til å sy om klær.



Utfra en helhetsvurdering vurderer jeg det som lite formålstjenlig å innføre en stønadsordning for personer med dysmeli og andre grupper til å få sydd om klær.