Begrunnelse

Helse Møre og Romsdal HF hadde i 2018 et underskudd på 156 millioner kroner, og har krav om å oppnå en årlig innsparing på 500 millioner kroner i løpet av tre år. I styremøtet onsdag 15. mai varslet administrerende direktør at han vil legge frem en nedbemanningsplan til styremøtet i juni, blant annet i lys av at foretaket nå er på vei mot et underskudd på 100 millioner kroner i 2019. I Dagsnytt 18 tirsdag 14. mai svarte helseministeren bekreftende på at han mener den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal er helseforetakets ansvar:

«Helse Møre og Romsdal har en stor utfordring med at de har brukt mer penger i mange år enn det de har fått av Stortinget og av meg, og det er selvfølgelig ikke akseptabelt.»

Imidlertid har hele denne prosessen demonstrert at det er vanskelig å finne sparetiltak som ikke innebærer en uakseptabel svekkelse av pasienttilbudet til befolkningen i Møre og Romsdal.
Da forrige administrerende direktør foreslo å utsette nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund, var det nettopp med utgangspunkt i at han fryktet for evnen til å levere forsvarlige helsetjenester. En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) konkluderte blant annet med at nedleggelsen ville medføre uakseptabel risiko knyttet til lang reisevei for fødende – samtidig som følgetjenesten i området ikke er godt nok bemannet og samtidig som foretaket som et annet sparetiltak vurderer å legge ned ambulansestasjoner. Det var klokt av styret å slutte seg til en utsettelse av nedleggelsen, for det ville vært helt uforsvarlig å legge ned fødeavdelingen på så kort varsel. Samtidig betyr det at helseforetaket må kutte i andre deler av tilbudet.
Også de andre vedtatte sparetiltakene er forbundet med kraftige svekkelser av pasienttilbudet. Ifølge ROS-analysen vil nedleggelsen av døgntilbudet ved Sjøholt DPS sannsynligvis svekke tilbudet til de dårligste pasientene, blant annet dem med psykoselidelser. Nedleggelsen er et netto kostnadskutt i DPS-tilbudet – stikk i strid med den gylne regel som fastslår at psykisk helsevern skal prioriteres fremfor somatikk, og at DPS skal prioriteres innen psykisk helsevern. Når det gjelder spesialisert rehabilitering har Møre og Romsdal har allerede lavere dekning av sengeplasser (0,36 døgnplasser per 1000 innbyggere) enn resten av Midt-Norge (0,52 døgnplasser per 1000 innbyggere). Denne skjevheten vil bli enda større ved nedleggelse av rehabiliteringssentrene på Aure og Mork. Dette uten at kommunene har fått anledning til å bygge opp et tilbud. Når det gjelder outsourcing av renholdstjenestene ved sykehusene i Molde og Kristiansund, peker ROS-analysen på at dette med høy sannsynlighet vil ramme både smittevernet og beredskapen ved sykehusene.
Helseministerens svar overfor Dagsnytt 18 må forstås slik at han mener økonomiske underskuddet og det påfølgende innsparingskravet i Helse Møre og Romsdal ligger utenfor hans politiske ansvar. Samtidig kan ikke statsråden komme utenom at han er politisk ansvarlig for at sykehusene oppfyller spesialisthelsetjenestens formålsparagraf om å sikre likeverdighet og kvalitet i tjenestetilbudet. På den bakgrunnen bes statsråden om å avklare hvorvidt han frasier seg politisk ansvar for sparetiltak også når de rammer forsvarligheten og kvaliteten i tjenestetilbudet, og om han på den bakgrunnen vil gripe inn mot kutt som går ut over pasienttilbudet i Helse Møre og Romsdal.