Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1710 (2018-2019)
Innlevert: 24.05.2019
Sendt: 27.05.2019
Besvart: 04.06.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Vil regjeringen i forhandlingene med jordbruket om utslippsreduksjoner skille mellom utslipp av metan, som ikke bidrar til oppvarmingseffekt ved konstante utslipp, og andre klimagasser som CO2, som akkumuleres i atmosfæren?

Begrunnelse

I statens tilbud i jordbruksforhandlingene står det:

«Jordbrukets utslipp av klimagasser er noe redusert siden 1990. Det gjelder også metan, noe som innebærer at jordbruket ikke har bidratt til økning i metankonsentrasjonen i atmosfæren i perioden.»

Spørsmålsstiller konstaterer at det i samme dokument står:

«Fra 1990 viser regnskapet at utslippene av metan fra jordbruket er redusert med rundt 1,8 pst., med noe variasjon mellom årene»

Konstante, eller reduserte, utslipp av metan fra jordbruket bidrar ikke til økt oppvarming. Regjeringen har varslet at det skal være forhandlinger mellom staten og jordbruket om kutt i klimagassutslippene fra jordbruket.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Regjeringens utgangspunkt for forhandlingene med jordbrukets organisasjoner om en klimaavtale, er at klimagassutslippene skal reduseres med til sammen 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021 – 2030, i forhold til et omforent beregningsgrunnlag. Måltallet settes med utgangspunkt i retningslinjene for rapportering av Norges utslippsregnskap. Tiltakene skal bidra til å oppfylle Norges klimaforpliktelser, som tar utgangspunkt i globalt oppvarmingspotensial i et hundre års perspektiv, såkalt GWP100. I forhandlingene med jordbruket vil regjeringen vektlegge metanutslipp på samme måte som det gjøres i de offisielle retningslinjene for rapportering av klimagassutslipp som er gitt av FNs klimapanel.
GWP er et uttrykk for hvor stor klimaeffekt en gass har i forhold til CO2. Basert på faglig grunnlag fra FNs klimapanel, har partsmøtet under klimakonvensjonen blitt enige om å benytte GWP100 for rapportering av klimagasser og for formulering av landenes nasjonale bidrag til Parisavtalens mål. Felles globalt regelverk er en forutsetning for internasjonalt klimasamarbeid og for å kunne sammenstille informasjon om utslippsutviklingen globalt. GWP100-verdien for metan er for dagens rapportering på 25. Det vil si at ett kg metan omgjøres til 25 kg såkalte CO2-ekvivalenter. Landene har i klimakonvensjonen bestemt at de fra 2024 skal rapportere i tråd med en metanverdi på 28, basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag fra FNs klimapanel (2013).
Metan er en såkalt kortlevd klimadriver som har en sterkere oppvarmende effekt enn CO2 per kg på kort sikt. Metan har en levetid i atmosfæren på ca. 10 år. Et konstant utslipp av metan over tid, gjør at også oppvarmingen holder seg relativt konstant over tid. Noe klimaeffekt av metan forblir imidlertid i lengre tid, selv om metanet ikke lenger finnes i atmosfæren. Selv om metan ikke akkumulerer i atmosfæren på samme måte som CO2, vil kutt i de årlige metanutslippene redusere bidraget fra metan til global oppvarming, også på lang sikt. Norske menneskeskapte utslipp av metan har gått ned siden 1990, men metankonsentrasjonen som måles ved norske overvåkingsstasjoner er økende. Samme trend sees internasjonalt.
Den sterke oppvarmende effekten fra metan gir et sterkt bidrag til temperaturøkningen på kort sikt. Det betyr at hvis vi kutter i metanutslipp kan vi få en rask nedbremsing av den globale oppvarmingen. Det enkelte CO2 –utslipp påvirker atmosfæren over lengre tid, og et enkeltutslipp kan bidra til økt global temperatur i mange hundre år. For å unngå farlige og irreversible klimaendringer, er det viktig å bremse oppvarmingshastigheten raskest mulig.
Klimapanelets spesialrapport om 1,5-graders oppvarming viser at vi må ha raske reduksjoner innen 2030 både av CO2 og andre klimadrivere, inkludert metan, om vi skal følge en temperaturbane med liten eller ingen overskridelse av 1,5 grader. Videre sier FNs klimapanel at det er betydelig forskjell mellom virkninger på mennesker, land og hav ved 2 grader i forhold til 1,5 grader. Det er derfor viktig å gjøre tiltak både for å redusere utslippene av CO2, men også andre klimadrivere som metan.
De ambisiøse målene i Paris-avtalen gjør at vi ikke lenger kan velge mellom hvilke utslipp som skal reduseres. Dersom verden skal lykkes med å nå målene i Paris-avtalen, må vi klare å kutte i alle klimagasser, på tvers av sektorer.