Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1728 (2018-2019)
Innlevert: 28.05.2019
Sendt: 28.05.2019
Besvart: 06.06.2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Vil regjeringen endre lovverket slik at Norge leverer på de nevnte punktene?

Begrunnelse

På den internasjonale oversikten Rainbow Map 2019 over hvilke land som er mest formelt likestilt for LHBTI-personer faller Norge for andre år på rad, og har gått fra å inneha en andreplass til å nå være på femteplass. Manglende beskyttelse mot medisinske inngrep for interkjønn, manglende hatkrimbeskyttelse, samt manglende forbud mot skadelig konverteringsterapi er blant de faktorene som gjør at Norge faller tilbake på oversikten. Det er også verdt å merke seg at oversikten tar for seg formelt lovverk, og ikke tar innover seg utfordringer når det kommer til f.eks. holdninger i befolkningen. Her vet vi at Norge kommer dårligere ut enn våre sammenlignbare skandinaviske land. Dette er svært urovekkende.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Forklaringen på hvorfor Norge inntar femteplassen på den internasjonale rangeringen i regi av ILGA Europe er mer nyansert enn det representanten Trettebergstuen viser til.
For Norge er det ikke snakk om tilbakegang av tidligere opparbeidede lhbtiq-rettigheter.
Norges plassering er heller ikke nødvendigvis direkte sammenlignbar med fjorårets rangering da ILGA har inkludert en rekke nye indikatorer. Videre har ILGA Europe valgt å vekte indikatorene på en annen måte enn tidligere. De landene som ligger foran Norge på rangeringen har utvist særlig framgang på lhbti-personers rettigheter. Det er positivt at det er rask utvikling av formelle lhbtiq-rettigheter også i andre land. Norge kan fortsatt vært stolt av å være blant de 5 beste landene i Europa når det gjelder lhbtiq-rettigheter.
Målene for regjeringens langsiktige arbeid i lhbtiq politikken er forankret i lhbtiq-handlingsplanen: Trygghet, mangfold og åpenhet, 2017-2020. Det handler om å sikre lhbtiq-personers rettigheter, bidra til åpenhet og aktivt motarbeide diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Indikatorene og innspillene fra sivilt samfunn både nasjonalt og internasjonalt er sentrale for vurdering av utvikling av lhbtiq politikken videre. Det samme er erfaringer og utviklingen i andre land. Samlet sett er dette viktige innspill som danner grunnlag for en gjennomgang av status og en vurdering av om det er behov for ytterligere lovendringer eller eventuell endring av praksis på ulike områder som ytterligere vil kunne styrke feltet.