Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1765 (2018-2019)
Innlevert: 31.05.2019
Sendt: 03.06.2019
Besvart: 11.06.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil konseptet for mottak av styrker fra USA og NATO holde seg innenfor den foreslåtte reguleringsplanens grenser for den sivile lufthavnen i Bodø og hvis ikke, finnes det en oversikt over hvilke områder som skal benyttes og kan det garanteres at den varslede militære bruken av Bodø til dette formålet ikke rammer byutviklingsprosjektet ny by ny flyplass?

Begrunnelse

I revidert nasjonalbudsjett for 2019, prop. 114 S (2018–2019), kommer det fram at regjeringen ønsker å bruke Bodø i konseptet for mottak av allierte styrker. Det fastslås at «Andøya og Bodø identifiseres som mottaksområder for allierte fly», og Bodø defineres som «en sivil flyplass med middels høy militær verdi». Videre legges det opp til at Forsvaret «fortsatt bør ha tilgang på noe infrastruktur, drift og vedlikehold i tilknytning til disse stedene».
Bodø er i dag inne i et av Norges mest største byutviklingsprosjekter. Prosjektet ny by ny flyplass (NBNF), innebærer å flytte dagens flyplass, noe som frigjør et område på til sammen 5000 dekar. Planleggingen av prosjektet begynte da regjeringen besluttet å flytte Forsvarets kampflybase fra Bodø til Ørlandet. Regjeringen har bevilget 2,4 milliarder til å flytte flyplassen, og prosjektet er inne i Nasjonal transportplan (NTP).
Omlag 3000 da av det frigitte arealet kan brukes til byutvikling. På dette området skal det utvikles en kompakt og miljøvennlig bydel med gode samferdselsløsninger i sentrum av Bodø. Det gir muligheter til å skape nye arbeidsplasser, flytte Nord Universitet til bysentrum og styrke Bodø som studentby.
Prosjektet gir også mulighet for kommunen til å ta styringa over byutviklinga i en grønnere og mer sosial retning. Da kommuneplanens samfunnsdel ble behandlet i bystyret før sommeren fikk Rødt i Bodø flertall for at 20 % av boligene i den nye bydelen skal planlegges som prisregulerte boliger utenfor markedet. Det ligger nå som ei føring for kommunens arbeid de neste årene.
Ifølge Teknisk ukeblad kan den nye bydelen romme 15 000 boliger og 20 000 arbeidsplasser. Også FNs bosettingsprogram har vært inne i prosjektet som etter målsettingen skal gjøre Bodø til en grønn by i verdensklasse.
I revidert nasjonalbudsjett står det at «Forsvarets behov for infrastruktur for alliert mottak skal ikke hindre byutviklingen i Bodø, men søkes ivaretatt ved dialog mellom alle aktører». Det er imidlertid uklart hvordan mottak av allierte styrker i Bodø skal kunne kombineres med byutviklingsprosjektet NBNF.
Områderegulering for ny sivil lufthavn har vært på høring, og ligger til sluttbehandling nå. I denne reguleringsplanen har det vært avklart at Forsvarets behov skulle løses innenfor områdereguleringen av grenser for den sivile lufthavnen. Det er svært viktig at regjeringen oppklarer om forsvaret likevel har behov for arealer utenfor vedtatt områderegulering.
Videre må regjeringen avklare om det nye konseptet for mottak av allierte styrker vil innebære betydelig aktivitet med kampflyet F-35 i Bodø. Det vil være rimelig å forvente at økt støynivå knyttet til øvelser med F35 vil kunne ha store konsekvenser for byutviklingsområdet.
Bodø formannskap har nylig behandlet en sak om etablering av et kommunalt/fylkeskommunalt eid selskap knyttet til utviklinga av de områdene som frigis. Denne «Bodø-modellen» er svært viktig for fremdriften og realiseringen av prosjektet.
Det er avgjørende for innbyggerne i Bodø å få vite om konseptet for mottak av militære styrker fra USA og NATO, varslet av regjeringen i revidert nasjonalbudsjett, kan ramme byutviklingsprosjektet som Bodø kommune allerede har brukt store ressurser på.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 3. juni 2019, med spørsmål fra stortings-representant Bjørnar Moxnes om hvorvidt konseptet for mottak av allierte forsterkningsstyrker vil holde seg innenfor den foreslåtte reguleringsplanens grenser for den sivile lufthavnen i Bodø, og om det kan garanteres at den militære bruken ikke rammer byutviklingsprosjektet.
Forsvarets behov for infrastruktur for alliert mottak skal ikke hindre byutviklingen i Bodø, men søkes ivaretatt ved dialog mellom alle aktører.
Konseptet for alliert mottak er et fleksibelt rammeverk som identifiserer mulige mottaksområder for allierte forsterkningsstyrker. Videre beskriver konseptet overordnet hvordan de allierte styrkene skal mottas og understøttes fra norsk side. Konseptet er skalerbart ressursmessig hva angår behov for infrastruktur, organisasjon, forsyninger og tjenester.
Regjeringen legger opp til at operasjonaliseringen av konseptet, hvor det skal vurderes konkrete løsninger og ambisjonsnivå, inkludert merkostnader ved militære behov på sivile lufthavner, vil inngå som en del av arbeidet med det fagmilitære rådet fra forsvarssjefen og neste langtidsplan for forsvarssektoren. Det er viktig for regjeringen at alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken.