Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1888 (2018-2019)
Innlevert: 17.06.2019
Sendt: 18.06.2019
Besvart: 25.06.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at det det skal bli enklere for folk å etablere seg på bygda?

Begrunnelse

Et samlet storting er opptatt av å legge til rette for at folk skal bo og trives over hele landet, både i bygd og byer. Likevel ser vi at fylkesmannen lager vanskeligheter for folk som vil bosette seg i landkommuner. Et aktuelt eksempel er å finne på NRK Sogn og Fjordanes nettsider den 17. juni:

«Fylkesmannen fryktar traktordur og møkalukt – seier nei til at huset kan seljast til ungt par STADLANDET (NRK): Familien ville selje eit eldre hus på garden. Eit ungt par frå Oslo vil kjøpe det, og stifte familie i utkantbygda. Politikarar og naboar seier eit rungande ja, men Fylkesmannen seier nei.»

I Norge står eiendomsretten svært høyt. Trygghet for egen eiendom og frihet for den enkelte er kjerneverdier som vi skal hegne om. Det skal mye til før inngrep i den private eiendomsretten kan forsvares. Folk flest har liten forståelse for at byråkrater skal legge hindringer i veien for folk som ønsker å bosette seg i landkommuner. I dette tilfelle er det også viktig å merke seg at paret har støtte fra lokalsamfunnet, men blir overkjørt av Fylkesmannen.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen er opptatt av å føre en distriktspolitikk som gir vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Vi er nå i innspurten med en melding til Stortinget om distriktspolitikken, der vi fokuserer på en bred, sektorovergripende innsats, med sikte på å skape vekstkraft i hele landet. Et viktig virkemiddel for å få dette til, er å gi kommunene større lokalt handlingsrom. Det er lokalpolitikerne som har best utgangspunkt for å avgjøre hvordan lokale ressurser kan disponeres, for å få til verdiskaping og utvikle attraktive lokalsamfunn. Dette er tydelig formulert i Granavolden-plattformen.
En viktig del av det lokale ansvaret er knyttet til god arealforvaltning gjennom plan- og bygningsloven. Regjeringen la derfor fram forslag om endringer i dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven, som skulle føre til redusert ressursbruk og økt kommunalt handlingsrom i Prop. 149 L (2015-2016). Forslaget la opp til en ny bestemmelse om å kunne legge vekt på viktige samfunnshensyn ved vurdering av om det kan bli gitt dispensasjon. I saker der det kan være et relevant hensyn å sikre bosetting i bygder, kan overordnete hensyn til jordvern stå opp mot viktige lokale samfunnsinteresser om å få tilflyttere. Flertallet på Stortinget fulgte ikke opp disse lovforslagene. Under behandlingen i Stortinget ble det tatt inn en ny bestemmelse om innskjerpet hensyn til jordvern ved vurderingen av dispensasjon.
I den politiske plattformen til regjeringen går det fram at regjeringen vil følge opp denne problemstillingen, gjennom å utvide dispensasjonsmuligheten til kommunene, fra eksisterende, lokalt vedtatte planer innenfor rammeverket av nasjonalt regelverk.
Den konkrete saken som er utgangspunkt for representanten Hjemdals spørsmål, gjelder tillatelse til fradeling av tomt med påstående eldre bolighus. Området er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål. Fordi fradeling ikke er et ledd i landbruksdriften, er tiltaket avhengig av dispensasjon fra kommuneplanen. Spørsmålet om dispensasjon er ikke endelig avgjort i denne saken. Jeg kan derfor ikke gå konkret inn og kommentere denne saken nå.