Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1956 (2018-2019)
Innlevert: 24.06.2019
Sendt: 24.06.2019
Besvart: 28.06.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Kan statsråden akseptere at hele virksomheten på Nesna og dermed all aktivitet ved en av de tre fusjonspartene legges ned?

Begrunnelse

Høyskolen i Nesna, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag ble slått sammen til et universitet gjennom kongelig resolusjon nr. 15/4398. Dette var tre selvstendige fusjonsparter og institusjoner som fulgte opp regjeringens ønske om strukturreform av universitets- og høyskolesektoren. Hvis rektor sin innstilling blir vedtatt, vil all virksomhet hos den ene fusjonsparten bli fullstendig lagt ned.
I januar 2015, noen måneder før daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterte stortingsmeldingen om strukturreformen, uttalte daværende statssekretær Bjørn Haugstad i et intervju med Forskerforum at antallet institusjoner kom til å bli redusert, men det ville ikke innebære at læresteder ville bli lagt ned: «Om ikke lenge, vi tenker et par års tid, vil se et landskap med atskillig færre universitet og høgskoler. Men det vil ikke bli færre studiesteder», sa Haugstad den gang.
Onsdag behandles innstillingen fra rektor ved Nord universitet om å legge ned hele virksomheten til en av de tre sammenslåtte utdanningsinstitusjonene. Dette er sterkt i strid med det regjeringen selv uttrykte før strukturreformen av universitets- og høyskolesektoren ble gjennomført.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Universitetene og høyskolene har et selvstendig ansvar for å tilpasse utdanningstilbudene til studentenes etterspørsel og samfunnets behov. De institusjonene som har gjennomført sammenslåingsprosesser må sørge for å sikre høyere utdanning og forskning av høy kvalitet gjennom gode fagmiljø, samtidig som regionene får tilgang til god kompetanse og arbeidskraft. Hvilke studiesteder en institusjon skal ha, hvordan utdanningen og forskningen skal organiseres, og hva som skal tilbys hvor, er en del av ansvaret til styret for institusjonen. Det er styrene som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter best, og derfor er det styrene som har fått ansvaret for organiseringen av institusjonene. Dette fremgår av universitets- og høyskoleloven og er også understreket i strukturmeldingen.
Jeg er opptatt av at universitetene og høyskolene både skal vurdere hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet, og samtidig klare å levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør. Det er viktig at de gjør begge deler, samtidig som ressurser brukes effektivt.
Styret for Nord universitet har vedtatt å avvikle aktiviteten på Nesna. Ansvaret for å tilby utdanning på Helgeland skal ivaretas med utgangspunkt i universitetets øvrige studiesteder og gjennom fleksibel og desentralisert utdanning. Til grunn for styrets beslutning ligger både flere høringsuttalelser og universitetets egne analyser, som understreker behovet for en lærerutdanning for og på Helgeland. Universitetet legger opp til at tilbudet skal være samlingsbasert og nettstøttet. Samlet sett skal organiseringen av lærerutdanningene gi et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere fra Helgeland, Lofoten og Vesterålen til at det kan være årlige opptak. Dette skal gi et forutsigbart tilbud og bidra med gode kandidater til arbeidslivet på Helgeland.