Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:1973 (2018-2019)
Innlevert: 26.06.2019
Sendt: 26.06.2019
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 03.07.2019 av helseminister Bent Høie

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva vil helseministeren gjøre for å få raskere saksbehandling i Pasientskadenemnda?

Begrunnelse

Den senere tid har vi fått flere eksempler på alt for lang saksbehandlingstid i Pasientskadenemnda. Nrk Østfold kunne nylig melde om en familie som først fikk beskjed om 17 måneders behandlingstid, for så når de 17 månedene hadde gått fikk beskjed om ytterligere 8 måneders behandlingstid.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helseklage ble etablert i 2016 ved en fusjon av klagesaksmiljøer fra fire ulike virksomheter. Samtidig ble det vedtatt at etaten skulle etableres i Bergen. De overordnede målene for Helseklage er å opprettholde høy kvalitet i saksbehandlingen samt å sikre rask og god saksavvikling.
Helseklage har et bredt ansvarsområde. Innenfor pasientskadeområdet mottar Helseklage årlig mellom 1700 og 2000 klagesaker. Det forventes at antallet vil stige i takt med økt saksavvikling i Norsk pasientskadeerstatning.
Saksbehandlingstiden er i dag for lang innenfor pasientskadeområdet. Økt saksavvikling er en forutsetning for å få ned saksbehandlingstidene. Helseklage oppnådde en kraftig opptrapping av saksavviklingen i løpet av siste del av 2018. Den positive utviklingen har fortsatt inn i 2019. I perioden januar-april 2019 har Helseklage økt saksavviklingen med over 75 pst. sammenliknet med tilsvarende periode i 2018. Vekstraten antas å bli lavere på årsbasis, bl.a. fordi avviklingen steg betydelig i siste del av 2018. Samtidig har inngangen av nye saker i samme periode økt betydelig, med 32 pst.
Helseklage/Pasientskadenemnda har over flere år arbeidet systematisk med å effektivisere driften og dermed redusere saksbehandlingstiden. Sentrale tiltak har vært organisatoriske endringer gjennom økt spesialisering, omlegging av saksbehandlingsrutiner, bedre styring og fordeling av nye saker og tett oppfølging av den enkelte medarbeider. Etaten har også opplyst at den vil ansette flere saksbehandlere og utvikle en digital brukerportal.
Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere Helseklage om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i enkeltsaker. Departementet styrer gjennom instruks, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. I de årlige etatsstyringsmøtene gjennomgås utviklingen over tid i sentrale størrelser som bl.a. tilgang på nye saker, avvikling og utvikling i restanser og saksbehandlingstider og produktiviteten.
Departementet har gjennomført følgende budsjettmessige tiltak de senere år:

- Til etablering og flytting av Helseklage til Bergen ble det bevilget 25 mill. kroner i hhv. 2016, 2017 og 2018, totalt 75 mill. kroner, samt 15 mill. kroner i 2019.
- For å øke saksbehandlingskapasiteten ble driftsrammen styrket med 10 mill. kroner i 2016. Beløpet er videreført i 2017, 2018 og 2019.
- I 2018 ble bevilgningen styrket med ytterligere 15 mill. kroner.

Når man vurderer saksbehandlingstidene er det viktig å skille mellom den historiske saksbehandlingstid som fremkommer når saken blir avsluttet, og den forventede saksbehandlingstid som man antar vil gjelde for nye saker som kommer inn til Helseklage.
Når virksomheten behandler eldre saker vil disse sakene automatisk trekke opp gjennomsnittlig historisk saksbehandlingstid.
Jeg er selvfølgelig ikke fornøyd med dagens saksbehandlingstider, men jeg ser nå flere positive utviklingstrekk. Helseklage er etablert i Bergen med høy faglig kompetanse innenfor alle saksområder og antall pasientskadesaker som etatene behandler øker.
I etatsstyringsmøtene med virksomhetene vil departementet fortsatt rette oppmerksomhet mot etatenes tiltak for å bedre produktiviteten, og derigjennom redusere saksbehandlingstiden på sikt.