Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:2092 (2018-2019)
Innlevert: 15.08.2019
Sendt: 15.08.2019
Besvart på vegne av: Helseministeren
Besvart: 26.08.2019 av eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Aksepterer statsråden at det i mange tilfeller er opp til helseforetakene å avgjøre hvorvidt fødende med over 90 minutters reisevei får tilbud om følgetjeneste, eller vil han umiddelbart sikre at disse kvinnene faktisk får dette tilbudet?

Begrunnelse

I en artikkel i VG 14. august kommer det frem at det i 77 kommuner ikke tilbys følgetjeneste til fødende med lang reisevei til fødeinstitusjonen. Etter Helsedirektoratets retningslinjer skal denne tjenesten tilbys fødende med mer enn 90 minutters reisevei. Avisen skriver blant annet følgende:
«I VGs kartlegging skriver flere kommuner at de har problemer med å få på plass følgetjenesten, fordi helseforetakene argumenterer med at det er mindre enn 90 minutters reisevei fra kommunesenteret.»
Det bør være en selvfølge at fødende som bor mer enn 90 minutter unna fødeinstitusjonen tilbys følgetjeneste – helt uavhengig av hvor kommunesenteret ligger. Praksisen som kommer frem i VGs artikkel tyder på at helseministeren har gitt helseforetakene for stort spillerom i å avgjøre hvilke av kvinnene med lang reisevei som skal få denne tjenesten.
Overfor VG uttaler statsråden at «det er behov for å være enda tydeligere overfor helseforetakene», og at helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2019 har fått i oppdrag å rapportere om hvordan følgetjenesten er organisert.
Spørsmålsstilleren konstaterer at en rapportering om følgetjenesten ikke uten videre vil sikre at tjenesten tilbys til de fødende som har behov for den. Ettersom det allerede nå er påpekt en praksis der helseforetakene nekter følgetjeneste til kvinner som trenger det, bør statsråden gjøre umiddelbare grep for å endre denne praksisen.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for følgetjenesten, men jeg vil understreke at følgetjenesten bygger på et samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, med prehospitale tjenester som legevakt og ambulanse og kommunale jordmødre.
I Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen framgår det at det skal inngås avtaler mellom helseforetak og kommuner som sikrer felles og god utnyttelse av blant annet jordmorressursene slik at det kan legges til rette for helhetlige pasientforløp. Avtalene skal omfatte beredskap for følgetjenesten og hvordan denne tjenesten skal utføres, herunder inkludere hvordan en følgetjeneste skal være en del av den akuttmedisinske kjeden og hvordan ambulansetjenesten i denne sammenheng skal brukes. Regionale hensyn som geografi, kommunestørrelse og tilgang på personell må ivaretas og vil innebære at samarbeidsavtalene tilpasses lokale forhold. I områder med lavt befolkningsgrunnlag bør man se på mulighetene for interkommunalt samarbeid.
Jeg er ikke fornøyd med at helseforetak og kommuner ikke har fått på plass et samarbeid om følgetjeneste, slik VGs kartlegging viser. Jeg kommer til legge klare føringer i oppdragsdokumentet for neste år, og be helseforetakene om å få på plass følgetjeneste i samarbeid med kommunene. Jeg kommer også til å tydeliggjøre at halvannen times reisevei til fødestedet er en veiledende grense. Helse- og omsorgsdepartementet har for øvrig tidligere svart på spørsmål om hvordan den veiledende grensen skal fortolkes, og har svart følgende:

"Det er etter departementets vurdering viktig å vektlegge trygghet og forutsigbarhet for de fødende. Departementet legger til grunn at i kommuner hvor en stor andel av de fødende har lenger reisevei fra hjemmet enn en til halvannen time, bør det inngås avtale om å ha tilgjengelig følgetjeneste ved behov. Det er viktig at det uansett etableres ordninger som ivaretar gravide med lang reisevei til fødested, og at det er forutsigbarhet for den gravide og hennes familie med hensyn til hvem som kan kontaktes og hvilken ordning som gjelder."

Regjeringen satser målrettet for å øke antall jordmødre i kommunene. Siden 2013 har vi lagt til rette for nær en dobling av antall jordmorårsverk i kommunene. Fra 2013-2017 økte antall jordmorårsverk med 46,2 prosent (fra 279 til 408 årsverk), og SSB-tall publisert i juni 2019 viser at den positive utviklingen fortsetter også i 2018, med en økning på rundt 56 årsverk. (Tallene for 2018 er ikke direkte sammenlignbare med tall for tidligere år på grunn av endring i registrering).
Ved å ha flere jordmødre og gode avtaler mellom kommuner og helseforetak sikrer vi at også kvinner med lang vei til fødestedet får følge av jordmor. Fra 1. januar 2018 er det lovpålagt at kommunene skal ha jordmorkompetanse.