Begrunnelse

Den amerikanske regjeringen, ledet av president Donald Trump, har bedt Norge delta i en internasjonal militær koalisjon i Persiabukta. Det fremgår at USA skal stå for både kommando og etterretning. Det vil si at president Trump, som øverstkommanderende for USAs hær og marine, i realiteten vil ha det øverste ansvaret for operasjonen Norge er bedt om å delta i.
En lærdom fra Libya-krigen, som selv tilhengerne av den katastrofale NATO-bombingen i dag anerkjenner, er at ved spørsmål om deltakelse i internasjonale operasjoner, må Norge ikke bare vurdere det formelle mandatet for operasjonen som foreligger på papiret. Det må også vurderes hvorvidt det er sannsynlig at koalisjonspartnerne kan ha andre motiver.
I dagens situasjon må altså den norske regjeringen vurdere om det er sannsynlig at USA kun arbeider for fri ferdsel og handel i Persiabukta eller om Trump-styret kan ha andre motiver for å sende krigsskip mot Iran. Følgende fakta må da tas med i betraktning:
Trumps regjering startet konflikten i Persiabukta med å bryte atomavtalen til tross for at Iran hadde overholdt avtalen.
I forbindelse med NATOs krig mot Libya, har medlemmer av Stoltenberg-regjeringen uttalt at man trodde NATOs påstand om at krigen handlet om å beskytte sivile, og ikke visste at formålet til ledende NATO-land å bombe for regimeskifte. Trump har imidlertid vært helt åpen i sine trusler om å «utslette Iran» -for øvrig et alvorlig brudd på folkeretten som forbyr trusler om maktbruk. Nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton, har dessuten sagt åpent at han vil ha krig mot Iran for regimeskifte. Om norske krigsskip blir sendt til Persiabukta og USA fremprovoserer en militær konfrontasjon mot Iran, kan ikke norske myndigheter i ettertid unnskylde seg med at man «ikke visste» eller at mandatet for operasjonen Norge deltok i gikk ut på noe annet.
Amnesty International har påpekt sammenhengen mellom Trumps åpent rasistiske hatretorikk, og den amerikanske regjeringens rasistiske politikk. Her inngår støtte til åpent rasistiske organisasjoner, innreiseforbud mot mennesker fra flere muslimske land, deriblant Iran og interneringsleirer der barn skilles fra sine foreldre og sperres inne under forhold som FNs høykommissær for menneskerettigheter kaller det «frastøtende». Den rasistiske politikken overfor flyktninger, muslimer og iranere spesielt, er ikke det eneste som taler for at hensynet til den iranske sivilbefolkningens menneskerettigheter veier minimalt for USAs regjering.
Forrige gang USA engasjerte seg tungt militært mot Iran i Persiabukta, skjøt et amerikansk krigsskip ned et iransk passasjerfly og drepte alle de 290 passasjerene, inkludert 66 barn. Trumps partifelle, daværende president Bush, uttalte i den sammenheng at «jeg bryr meg ikke om hva som er fakta, jeg vil aldri be om unnskyldning for Amerika».
Norge har de siste 20 årene deltatt i militære operasjoner mot Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria. I alle tilfellene har pådriverne villedet om krigene. President Trumps forhold til sannheten bør allerede være kjent. USAs mektige nasjonale sikkerhetsrådgiver er John Bolton, kjent som pådriver for løgnen om Iraks «masseødeleggelsesvåpen» som påskudd for den folkerettsstridige Irak-krigen. Utenriksminister Mike Pompeo var inntil nylig leder for CIA. Der hindret Pompeo etterforskning av CIAs massive torturprogrammer. «Vi jukset, løy og stjal», har Pompeo uttalt om sin tid som CIA-leder. Det er lite som tyder på at Trump-styret, som truer åpent med å utslette Iran, kun har godartede hensikter med sitt militære fremstøt i Persiabukta og vil fortelle Norge sannheten om hva slags amerikansk strategi denne operasjonen inngår i.