Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2152 (2018-2019)
Innlevert: 23.08.2019
Sendt: 23.08.2019
Besvart: 30.08.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Vil statsråden vurdere å reversere endringene i arbeidsavklaringspenger?

Begrunnelse

Regjeringen har innført endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 1. januar 2018. Det er uttalt at målet med endringene er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere. Nå ser vi tydelig konsekvensen av endringene. I 2018 er det beregnet at Sarpsborg kommune hadde 50 flere brukere på økonomisk sosialhjelp som en direkte følge av lovendringen. I de første 6 månedene av 2019 kan 39 være rammet av lovendringen. Sarpsborg Arbeiderblad har sommeren 2019 målbært flere historier som forteller om familier som har fått livet snudd på hodet, som en følge av å miste inntekt. En pårørende har uttalt følgene:

«Vi tenker ikke på noe annet. Vi blir faktisk syke selv»

De negative konsekvensene av endringene er tydelige.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Hovedbildet etter at ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010, var at samlet varighet med arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke ble redusert sammenliknet med de tre tidligere ytelsene (rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad). Erfaringene med det tidligere regelverket for arbeidsavklaringspenger viste at bestemmelsen om unntak fra maksimal varighet på fire år ble brukt ofte, til tross for at det i Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) ble lagt til grunn at denne kun skulle brukes unntaksvis ved at det ble påpekt at "det i særlige tilfeller må være mulig med en begrenset forlengelse av vedtaksperioden".
Videre var det et potensiale for bedre og mer målrettede stønadsløp gjennom tidligere igangsetting av arbeidsrettet aktivitet og mer samtidighet i gjennomføring av arbeidsrettet aktivitet og medisinsk behandling, jf. Prop. 74 L (2016-2017). Fireårsperioden ble ikke brukt godt nok. Av de som hadde rett til arbeidsavklaringspenger i desember 2016, hadde 19 prosent mottatt ytelsen lenger enn fire år.
Vi gjorde endringer i ordningen med arbeidsavklaringspenger for å få et kortere og tettere løp for personer på arbeidsavklaring, med et tydelig mål om å komme raskere tilbake i arbeid. Personer som er varig syke skal vurderes for uføretrygd. Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse mens man forsøker å komme tilbake til arbeidslivet etter sykdom.
Når en bruker ikke fyller vilkårene hverken for forlengelse av perioden med arbeidsavklarings-penger eller vilkårene for uføretrygd, kan Arbeids- og velferdsetaten vurdere om bruker har krav på sosialstønad, tiltakspenger, deltakelse i kvalifiseringsprogrammet eller lignende. Økonomisk sosialhjelp er samfunnets siste sikkerhetsnett for alle som ikke har tilstrekkelige midler til å dekke sine levekostnader gjennom arbeid, egne midler eller gjennom andre økonomiske rettigheter. Sikkerhetsnettet skal altså fange opp dem som trenger det og er i vanskelige livssituasjoner. NAV-kontoret skal gjøre individuelle vurderinger av behovet for hjelp og stønaden skal sikre mottakerne et forsvarlig livsopphold.
I tildelingsbrevet for 2018 fikk Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å igangsette evalueringer av endringene i AAP-ordningen. Direktoratet er i gang med dette arbeidet. Første artikkel, som gjorde undersøkelser knyttet til om endringen i inngangsvilkårene har hatt effekt, ble publisert i juni måned. Direktoratet vil også i løpet av andre halvår 2019 publisere flere artikler i tidsskriftet Arbeid og velferd om konsekvenser av ulike sider av regelverksendringene. Det vil være behov for ytterligere analyser i 2020 som utfyller og ser nærmere på virkningene av omleggingen av arbeidsavklaringspenger. Endringene vil imidlertid ha effekt på ulike tidspunkt, og det vil derfor ta tid før en får mer fullstendig kunnskap om effekter av alle sider av regelverksendringene. Dette vil en først kunne få etter at de ulike endringene som trådte i kraft fra 1. januar 2018 har virket fullt ut. For eksempel vil full effekt av reduksjonen i maksimal ordinær stønadstid fra fire til tre år for nye mottakere først komme fra og med 2021, og det vil derfor ikke være mulig å få solid kunnskap om alle sider ved effekten av denne endringen før om noen år.
Jeg har tro på at de justeringene som er gjort i regelverket for arbeidsavklaringspenger vil føre til raskere avklaringer og økt overgang til arbeid. Jeg følger nøye de endringene som ble innført for et drøyt år siden og virkningene av disse – også om det skulle være utilsiktede konsekvenser av regelverksendringene. Jeg har derfor ikke nå noen planer om å foreslå endringer i regelverket.