Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2206 (2018-2019)
Innlevert: 29.08.2019
Sendt: 30.08.2019
Besvart: 05.09.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Inntektssystemet for kommuner på området ressurskrevende tjenester, kan ha ekstreme utslag for mindre kommuner. I kommuneproposisjonen for 2020 fremkommer det at departementet har bedt om en ekstern vurdering.
Kan statsråden bekrefte at ekstern vurdering er igangsatt og at mandatet inkluderer en vurdering av de totale kostnadene knyttet til ressurskrevende tjenester, vil vurderingen inkludere brukere over 67 år og vil statsråden vurdere å kompensere kommunene som har hatt ekstreme utgifter?

Begrunnelse

Ressurskrevende tjenester er en kommunal oppgave. Den statlige medfinansieringen av tjenesten inngår i det generelle inntektssystemet. I tillegg kommer en statlig toppfinansiering når den totale kostnaden overstiger 1,27 mill. kroner. Over dette nivået dekker staten 80 % av kommunens dokumenterte utgifter. Statlig toppfinansiering gis ikke til brukere over 67år.
Inntektssystemet håndtering av ressurskrevende tjenester kan gi ekstreme utslag for mindre kommuner. Det kan skje dersom det er mange brukere med høye kostnader og/ eller dersom disse har passert 67 år.
Eksempelvis utgjør egenandelen i Moskenes etter at statens bidrag er hensyntatt ca. 19 000 kr pr innbygger og 15-16 % av Moskenes kommunes budsjett. Forklaringen på den høye egenandelen er for Moskenes kommunes del mange brukere og dels at noen har passert 67 år, noe som innebærer at kommunen må dekke hele kostnaden.
Belastningen som Moskenes kommune opplever er urimelige og uhåndterbare, gir etiske utfordringer og øker faren for stigmatisering.
Eksemplet Moskenes:
Moskenes er en liten kommune i Lofoten med ca. 1000 innbyggere. Dette er en kommune som ifølge fylkesmannen drives på et minimumsnivå. I kommunen er det en skole, en barnehage, et sykehjem, en liten administrasjon og har lave kostnader til politikkområdet m.m. Likevel har kommunen et nærmest uløselig kostnadsproblem knyttet til ressurskrevende tjenester.
SV mener det er et stort behov for å styrke den statlige medfinansieringen i ordningen med ressurskrevende tjenester. De kommunale utgiftene innenfor helse og omsorg er sterkt økende og utskrivningspraksis i spesialhelsetjenestene gjør at kommuner får stadig mer ansvar for flere og sykere pasienter med kompliserte og varierende diagnoser og helsebehov. Skal kommunene kunne ta ansvar for disse pasientene, som trenger høykompetent personell og kostbare tjenester, må staten ta et større finansielt medansvar enn i dagens ordning.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester ble opprettet i 2004 for å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Siden toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester ble innført har det vært en sterk vekst i ordningen, både i antall tjenestemottakere og i samlede utbetalinger til kommunene. Tidligere utredninger har belyst mulige årsaker til veksten i ordningen og vurdert alternative måter å utforme ordningen på.
I fordelingen av rammetilskuddet til kommunene tas det hensyn til antall personer med psykisk utviklingshemming i kommunene. Kommunene registrerer og rapporterer hvert år inn antall personer med psykisk utviklingshemming som har vedtak om kommunale tjenester.
Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og innrapporteringen av personer med psykisk utviklingshemming er to ordninger som påvirker finansieringen av sentrale velferdstjenester. Ordningene bidrar til å fordele og omfordele betydelige midler til kommunene. Det er derfor viktig at finansieringsordningene er effektive og legger til rette for at kommunene kan gi tjenester av god kvalitet. Det er også viktig at finansieringsordningene ikke legger føringer på hvordan tjenestene skal innrettes eller organiseres, og at de ikke hindrer innovasjon i tjenestene.
Departementet har derfor satt ut et prosjekt for å få mer kunnskap om mulige insentivvirkninger av disse to ordningene. I prosjektet skal det gjennomføres en analyse av om regelverk og utforming av disse ordningene påvirker omfanget av tjenester, innretningen av tjenestetilbudet, organiseringen av tjenestene og om det er eventuelle andre virkninger av ordningene. Det skal vurderes om det kan gjøres endringer i regelverk og utforming av ordningene, for å motvirke eventuelle uheldige virkninger, og som legger til rette for at kommunene kan gi tjenester av god kvalitet. Departementet kunngjorde prosjektutlysningen i mars, og etter planen skal prosjektet ferdigstilles i løpet av 2019. Det er inngått avtale med Telemarksforsking om gjennomføring og prosjektet er igangsatt. Prosjektet omfatter ikke en vurdering av mottakere over 67 år.
Kommunen fikk i 2019 kompensert 80 pst. av netto lønnsutgifter over innslagspunktet på 1,27 mill. kroner. I tillegg kan fylkesmennene kompensere over skjønnsmidlene enkeltkommuner som har store utfordringer med særlige ressurskrevende tjenester.