Begrunnelse

I Aftenposten 18.august kommer det frem at Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet har besluttet at et eksternt ledet utvalg skal evaluere politiets og PSTs arbeid i forbindelse med angrepet. I følge politidirektøren er dette for å «for å lære, avdekke svakheter, men også få frem hva som fungerte og hva som var bra.» Politimesteren i Oslo sier at evalueringen «i tillegg til det arbeidet Oslo politidistrikt gjør internt vil styrke kunnskapen og erfaringsgrunnlaget».
Politiets krav til responstid måles fra politiet mottar et hasteoppdrag til første patrulje er på stedet. Responstiden i områder med over 20 000 innbyggere skal ifølge kravene ikke overstige 7 minutter i 80 prosent av alle hasteoppdrag. I følge Aftenposten 17.aug. tok det 20 minutter fra politiet mottok den første nødsamtalen fra på Al-Noor-moskeen og til politiet kom frem. Det skal ha tatt 15 minutter fra politiet ga oppdraget prioritet 1 og til første patruljebil kom frem. Politistasjonen i Sandvika ligger seks kilometer unna moskeen.
Jeg viser til at statsråden i svaret til Dokument nr. 15:2112 (2018-2019) opplyser at evalueringen vil se på forhold knyttet til responstid, men det sies ellers ikke noe om en vil vurdere hvordan politireformen har påvirket politiberedskapen eller vurdere tiltak for styrket politiberedskapen i området. Det er langt fra enestående at folk i Asker og Bærum opplever at politiet kommer sent eller ikke kommer i det hele tatt ved alvorlige hendelser. Ved legevakta i Sandvika måtte man inngå avtale med vekterselskap fordi politiberedskapen ble for dårlig.
Minst like viktig er derfor å sette hendelsen inn i en større sammenheng og vurdere konsekvensene av politireformen for Asker og Bærum. Hva har det betydd for lokalkunnskap og utrykningstid i kritiske situasjoner at operasjonssentralen ble lagt ned. Hva har flåtestyringen av patruljer i Oslo betydd for antall patruljer i Asker og Bærum. Hva har nedleggelsen av arresten i Sandvika betydd for det samme.
Med sammenslåingen av Røyken, Hurum og Asker til én kommune, vil avstandene som skal dekkes øke betraktelig og man kan oppleve alvorlige og samtidige hendelser med over 60 kilometers avstand i Asker og Bærum. Samtidig øker faren for at lokalkunnskapen svekkes ytterligere, en kunnskap som er helt essensiell i en akutt og kritisk situasjon slik den man opplevde ved angrepet på Al-Noor-moskeen. Dersom evalueringen er ment å avdekke eventuelle svakheter, og øke kunnskap og erfaringsgrunnlag, vil det ha stor verdi om den vurderer hvorvidt det er tilstrekkelig politiberedskap i området til at alvorlige hendelser kan håndteres på en rask og god måte i fremtiden.
Inntil juni i år opererte politiet på Romerike etter en instruks som skulle sørge for at det alltid befant seg minst fem politipatruljer (ti tjenestemenn og -kvinner) på Romerike. I en evaluering av angrepet på moskeen ville det vært hensiktsmessig å bl.a. vurdere om en lignende ordning bør innføres for hhv Asker og Bærum eller for hele den geografiske driftsenheten Asker/Bærum/Majorstuen.