Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2243 (2018-2019)
Innlevert: 03.09.2019
Sendt: 04.09.2019
Besvart: 27.09.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp):
Med bakgrunn i omfordelingsvirkningene og at regjeringen nå har snudd om innlemming av veterinærtilskuddet i rammeoverføringene, vil regjeringen også sørge for å videreføre støtten til frivilligsentralene som øremerket tilskudd eller med særskilt fordeling?

Begrunnelse

Det øremerkede tilskuddet til frivilligsentraler ble i 2015 vedtatt innlemmet i rammeoverføringene til kommunene. I en overgangsperiode på fire år er tilskuddet tildelt med særskilt fordeling etter tabell C-k Saker med særskild fordeling. Fra 2021 skal tilskuddet ikke lenger gis med særskilt fordeling eller øremerkes, men innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Norges frivilligsentraler viser til at omfordelingsvirkningene av denne omleggingen er svært store. Med utgangspunkt i en fordeling basert på innbyggertall vil 265 av 358 kommuner med en eller flere frivilligsentraler få lavere overføringer enn midlene som i dag bevilges til frivilligsentralene. For kommuner (med en sentral og 100 % stilling på frivilligsentralen) med mindre enn 11 774 innbyggere, innebærer det at kommunen får mindre økning i sitt rammetilskudd enn hva kommunen i dag får til å finansiere sentralen. Ved å innlemme midlene i rammetilskuddet uten særskilt fordeling vil omfordelingen mellom store og små kommuner være betydelig. I mindre kommuner med trang kommuneøkonomi vil lovpålagte grunnleggende tjenester raskt få prioritet foran gode tilbud som frivilligsentraler. For de 50.000 frivillige og en million brukere vil dette ha store konsekvenser. Med bakgrunn i fordelingsvirkningene har regjeringen nå snudd i saken om innlemming av veterinærtilskuddet i rammetilskuddet til kommunene, det samme burde vurderes angående tilskudd til frivilligsentralene.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Rammefinansiering er hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Regjeringen ønsker å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren, og gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter for tilpasning til lokale forhold.
Det øremerkede tilskuddet til frivilligsentraler ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra og med 2017, og fordeles med en særskilt fordeling i inntektssystemet (tabell c) i en overgangsperiode på fire år. Midlene er per i dag en del av kommunenes frie inntekter, og det er opp til den enkelte kommune å prioritere bruken av midlene. Fra og med 2021 fordeles midlene etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.
Formålet med å innlemme det statlige tilskuddet til frivilligsentralene i kommunenes rammetilskudd, er å gi kommunene et større og mer helhetlig ansvar for lokal frivillighetspolitikk. I dag er det kun kommuner som organiserer arbeidet gjennom en frivilligsentral som får ekstra midler til dette, mens kommuner med en annen organisering ikke får ta del i disse midlene. Dette vil endres når midlene fordeles til alle kommuner etter de ordinære kriteriene. Jeg legger til grunn at kommunene fortsatt vil prioritere å støtte frivilligheten, blant annet gjennom tilskudd til frivilligsentraler, også fra 2021.
Vi har i de siste årene økt bevilgningen til kommuner med frivilligsentraler. I 2019 ble rekordhøye 187 mill. kroner gitt i særskilt fordelte rammetilskuddsmidler til om lag 360 kommuner med frivilligsentral. Overgangsperioden fra 2017 til 2020 med en særskilt fordeling gir kommuner og frivilligsentraler tid til å kunne inngå avtaler om framtidig drift, og på den måten skape forutsigbarhet.