Bjørnar Moxnes (R): Hvordan vil statsråden sikre at det ikke legges begrensninger på kommunenes rett etter plan- og bygningsloven til å fremme miljøkrav til næringsvirksomhet i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, herunder oppdrettsnæringen?
Begrunnelse
I forbindelse med at både Osterøy og Tromsø kommune de siste årene har fattet vedtak som stiller krav om utslippsfrie anlegg for oppdrett har det kommet kritikk fra oppdrettsnæringa og ulike juridiske miljøer om at kommunene ikke har anledning til dette.
Selv om det ligger under akvakulturloven å stille krav om driftsform for oppdrettsanlegg, har kommunene klare mandater i plan- og bygningsloven til å fremme både krav om vern og til miljøkvalitet. Som del av miljøkvalitet ligger teknologinøytrale krav til næringsvirksomhet på eget areal, også i sjø. Dette er særlig tydelig i § 11-7 og § 11-9.
I § 11-7. Arealformål i kommuneplanens arealdel er punkt 6 «Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone.», der kommunens rett til å regulere både bruk og vern er klargjort. I punkt 6 i §11.9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel står det at Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om «miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg».