Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2290 (2018-2019)
Innlevert: 16.09.2019
Sendt: 17.09.2019
Besvart: 24.09.2019 av finansminister Siv Jensen

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Nytt forslag om endrede kapitalkrav for bankene er på høring, der de mindre og mellomstore bankene får skjerpede kapitalkrav sammenlignet med de store bankene. Konsekvensen vil bli mindre tilgang på og dyrere priset kapital for næringslivet i distriktene. Lokalbankene er en svært viktig eller viktigste kilde til kapital ute i lokalsamfunnene.
Hva vil statsråden gjøre for at små og mellomstore bedrifter i lokalsamfunnene ikke blir skadelidende dersom forslaget som er på høring blir vedtatt?

Begrunnelse

Ny skatt på finansielle tjenester ble det innført 1.1.17, der bedriftsbeskatningen er på 25 %, i tillegg til en økning på 5 % av arbeidsgiveravgiften. Finansskatten blir til fordel for de store bankene som legger ned kontorer og sier opp ansatte i distriktene til fordel for automatisering og sentralisering.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Stabil tilgang til lån og andre banktjenester er nødvendig for at økonomien skal fungere godt. De samfunnsmessige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkedene kan være store og langvarige, slik vi så under den internasjonale finanskrisen for ti år siden. Kapitalkrav er derfor en viktig del av den økonomiske politikken, siden de skal sikre at banker har evne til å tåle tap uten å innskrenke utlånsvirksomheten eller gå over ende.
EUs gjeldende kapitalkravsregelverk for banker blir del av EØS-avtalen i løpet av året. Enkelte punkter i det norske regelverket vil da bli endret. SMB-rabatten blir innført, noe som vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter. I tillegg oppheves det såkalte Basel I-gulvet, som har sikret at banker som bruker interne risikomodeller for å beregne kapitalkrav (IRB-banker), ikke har fått uforsvarlig lave krav.
Etter dagens regler vil det samlede generelle kapitalkravet for norske banker (bortsett fra de to storbankene som er systemviktige) være 12,5 prosent ved utgangen av 2019, med tillegg av såkalte pilar 2-krav fastsatt av Finanstilsynet. Pilar 2-kravene settes individuelt ut fra risikoen i den enkelte bank som ikke fanges opp av det generelle kapitalkravet. Ved utgangen av første halvår i år hadde de store og mellomstore bankene i gjennomsnitt en kapital på 16 prosent, mens de mindre bankene hadde 17,7 prosent. Når SMB-rabatten innføres, vil disse prosenttallene øke. Det vil si at bankene kan oppfylle kravet på 12,5 prosent med mindre kapital enn før. Siden de mindre bankene jevnt over har en høyere andel utlån til små og mellomstore bedrifter, blir lettelsene større enn for de større bankene. De fleste av de større bankene får også lettelser som følge av at Basel I-gulvet oppheves.
Regelverksforslaget som Finansdepartementet nå har på høring, har til hensikt å opprettholde de reelle kapitalkravene for bankene på et nivå samlet sett som samsvarer med risikoen i norsk økonomi og som om lag er på dagens nivå. Forslaget innebærer for de fleste bankene at kravet på 12,5 prosent gradvis økes til 14 prosent frem til utgangen av 2021. Den gode kapital-situasjonen i norske banker tilsier at høringsforslaget ikke vil ha vesentlige virkninger for låntakerne. Innføringen av SMB-rabatten kan derimot bidra til en vridning av bankenes utlånspraksis i favør av små og mellomstore bedrifter, som er en viktig kundegruppe for de mindre bankene.
For å fremme finansiell stabilitet og like konkurransevilkår for norske og utenlandske banker, er det i høringsforslaget i tillegg lagt vekt på at kapitalkravene bør utformes slik at de kan gjelde for alle banker med virksomhet i Norge, også filialer av utenlandske banker. I dag er det til dels vesentlige forskjeller i kravene. Rammebetingelsene i finansmarkedet bør legge til rette for god konkurranse, solide banker og en mangfoldig tilbudsside, der lokale og regionale sparebanker, norske forretningsbanker og utenlandske banker utfyller hverandre.
Høringsfristen er 30. september, og jeg regner med å få mange innspill som kan bidra til å belyse ulike sider og konsekvenser av høringsforslaget. Finansdepartementet gjennomfører i disse dager en rekke møter med ulike banker og bankgrupperinger, bl.a. en rekke lokalbanker, parallelt med høringen. Alle høringsinnspill vil bli nøye vurdert før regjeringen tar stilling til hvilke tilpasninger som bør gjøres i kapitalkravene for banker.
I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til finansskatten. Finansskatten ble, bl.a. etter påtrykk fra Senterpartiet, innført fordi finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. I tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 4 (2015-2016) (Skattemeldingen) er finansskatt en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, jf. Innst. 273 S (2015-2016). Denne merverdien består av foretakenes lønnskostnader og den delen av overskuddet som overstiger normal avkastning på kapitalen. Finansskatt på overskudd beregnes imidlertid ut fra hele overskuddet, uten fratrekk for normalavkastningen.
I tråd med anmodningsvedtak nr. 868 (2017-2018) vurderer regjeringen modeller for en provenynøytral omlegging av finansskatten hvor forhøyd arbeidsgiveravgift eventuelt kan fjernes.