Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2330 (2018-2019)
Innlevert: 24.09.2019
Sendt: 25.09.2019
Besvart: 08.10.2019 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Vil det bli vurdert å innføre en ordning der de som har størst utfordringer med migrene likevel kan få Aimovig på blå resept, hva er kostnadene med sykemeldinger for personer med migrene, og hva er anslåtte nettokostnader for å gi de som er hardest rammet av migrene Aimovig på blå resept, etter at man har trukket fra forventede besparelser knyttet til redusert sykefravær?

Begrunnelse

NRK kan 23. september melde at regjeringen ikke har valgt å prioritere hjelp til personer som er rammet av sterk migrene, da den ikke vil bruke penger på å innføre Aimovig på blå resept i neste års statsbudsjett. Siden gruppen som er rammet av migrene er stor, vil de totale kostnadene beløpe seg til over 100 millioner. Derfor må spørsmålet om blå resept avgjøres i behandlingen av statsbudsjettet. Det er med andre ord ikke manglende effekt som setter en stopper for å innføre Aimovig på blå resept, men paradoksalt nok at det er for mange som har sykdommen. Selv om medisinen Aimovig har en betydelig kostnad, vil den også kunne ha en inntektsside gjennom redusert sykefravær, i tillegg til vesentlig økt livskvalitet for den som er rammet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Legemiddelverket har metodevurdert den første CGPR-hemmeren som kom på markedet, erenumab (Aimovig). Metodevurderingen viser at legemidlet kan være kostnadseffektivt for pasienter med kronisk migrene (15 eller flere hodepinedager per måned i minst tre måneder) som har forsøkt minst tre andre vanlige forebyggende legemidler. Det vil si at nytten av behandlingen står i et rimelig forhold til ressursbruken (herunder legemiddelkostnader) og tilstandens alvorlighet for denne pasientgruppen.
Ut fra dagens pris på Aimovig har Legemiddelverket anslått at merkostnadene for Folketrygden vil være over fullmaktsgrensen (på 100 millioner kroner). Dette vil være tilfelle selv om refusjon begrenses til individuell stønad via Helfo for pasienter med kronisk migrene og med krav om at behandlingen settes i gang av spesialist i nevrologi eller en sykehusavdeling med tilsvarende spesialitet.
Legemiddelverket har også sett på om det kan settes strengere vilkår for å begrense refusjon til en mindre undergruppe der behandlingen i enda større grad er kostnadseffektiv, men har kommet til at det ut fra dokumentasjonen i metodevurderingen ikke er mulig å skille ut en slik gruppe. Det vil derfor ikke være aktuelt å innføre en midlertidig ordning med individuell stønad.
Stortinget har gjennom behandlingen av Prioriteringsmeldingen sluttet seg til at produktivitetsgevinster ikke skal tas hensyn til i vurderingen av om et tiltak i helsetjenesten skal tas i bruk eller ikke. I meldingen slås det fast at "Den økonomiske verdien av det arbeidet som vil utføres ved at en pasient kommer tilbake på jobb skal imidlertid ikke inkluderes i prioriteringsvurderinger i helsetjenesten. Mennesket har verdi i seg selv, ikke i kraft av hva det har gjort seg fortjent til eller kan yte i arbeidslivet." Kostnader knyttet til sykemeldinger for personer med migrene inngår derfor ikke i Legemiddelverkets metodevurdering av Aimovig.
Flere nye migrenelegemidler er nå kommet på markedet. Departementet har bedt Legemiddelverket, i samarbeid med Sykehusinnkjøp, å gjennomføre prisforhandlinger for disse legemidlene. Målet med prisforhandlingene og eventuell konkurranseutsetting er å få ned legemiddelkostnadene slik at norske pasienter kan få dem på blå resept i løpet av 2020.