Svar
Jan Tore Sanner: Det viktigste vi kan gi barn og unge er en god utdanning. Kunnskap gir muligheter til å skape et godt liv. Jeg deler derfor bekymringen for de elevene som går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng og for de som ikke fullfører og består videregående opplæring. Kampen mot frafall handler om at vi må gi alle barn og ungdommer et best mulig utgangspunkt fra barnehagen og gjennom grunnskoleløpet. Regjeringen prioriterer derfor tiltak som bidrar til at barn skal kunne lese, skrive og regne skikkelig når de går ut av skolen, og at de opplever trygge og inkluderende skolemiljøer. Dette er med på å forebygge fravær. Jeg mener utgangspunktet må være at alle elever skal nå sitt potensial og utvikle så god kompetanse som mulig ut fra sine forutsetninger.
Som representanten Fagerås er kjent med, er det en økning i antallet elever som mangler grunnskolepoeng. I 2009 økte andelen som manglet grunnskolepoeng fra 2,2 prosent til 3,3 prosent i 2010. I flere år lå dette relativt flatt, inntil det gradvis ble en økning i overgangen 2015-2016. Det er en sammensatt elevgruppe som mangler grunnskolepoeng. De faller i stor grad innenfor tre grupper: elever med manglende vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær, elever som får spesialundervisning og minoritetsspråklige elever som nylig har kommet til Norge.
Andelen innvandrere uten grunnskolepoeng har i de senere årene økt kraftig. Av elevene som manglet grunnskolepoeng skoleåret 2007-2008 var om lag to av ti innvandrere, mens de i dag utgjør nesten fire av ti. Hovedforklaringen på økningen er derfor at det i 2015 og 2016 kom mange asylsøkere til Norge som fikk opphold. Selv om de fleste elevene som mangler grunnskolepoeng ikke er innvandrere, er vi særlig oppmerksomme på de utfordringene en nyankommet 14-åring kan ha på grunn av kort tid i norsk ungdomsskole.
Ungdom med kort botid i Norge er særlig utsatt for å falle utenfor. De har formell rett til videregående opplæring, men kan mangle reell mulighet for å fullføre fordi de mangler grunnskolekompetanse. Vi vil derfor øke satsingen på kombinasjonsklasser, der elevene får mer grunnskoleopplæring samtidig som de blir forberedt til videregående opplæring. I 2018 fikk 1222 elever dette tilbudet, og med vår styrkede satsing i budsjettet for 2020 vil rundt 3000 elever kunne få tilbud.
Regjeringen foreslår også å videreføre midler til drift og utvikling av digitale verktøy og flerspråklige ressurser på nett, som Skolekassa, LEXIN og Bildetema. Dette er en støtte til lærere som skal gi opplæring til minoritetsspråklige elever, og særlig nyankomne.
Samtidig stemmer det at over halvparten av elevene som ikke har fått beregnet grunnskolepoeng er elever uten innvandrerbakgrunn. For regjeringen er det viktig å sette inn tiltak som treffer hele elevgruppen som mangler grunnskolepoeng. Et av kjennetegnene ved disse elevene er at de har et betydelig høyere fravær enn gjennomsnittet. Jeg er opptatt av at skolene må følge opp elever med høyt fravær, og ønsker å innføre en oppfølgingsplikt i grunnskolen. Vi har derfor bedt Utdanningsdirektoratet om et kunnskapsgrunnlag om årsakene til at noen elever har høyt fravær og hvordan grunnskolene følger dem opp. Vi har også bedt Utdanningsdirektoratet om å lage en praktisk rettet veileder for hvordan skolene kan forebygge fravær, avdekke årsaker til fravær og hvordan de kan følge opp elever med høyt fravær. Veilederen og utredningen skal leveres Kunnskapsdepartementet innen mars 2020.
For at flere skal fullføre og bestå må de få et best mulig utgangspunkt fra barnehagen og gjennom hele grunnskoleløpet. Regjeringen har satt i gang mange tiltak for tidlig innsats, blant annet plikt til intensiv opplæring på 1.–4. trinn, moderasjonsordninger i barnehage, pedagog- og bemanningsnorm i barnehagen, lærernorm i skolen og en omfattende satsing på kvalifisering og kompetanseheving av lærere og ledere. Vi holder nå på å ferdigstille nye læreplaner i alle fag.
For å bedre overgangen for barn fra barnehage til skole/SFO innførte vi i 2018 en samarbeidsplikt for barnehage, skole og SFO. Vi vil også se på de andre overgangene i utdanningsløpet, bl.a. overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole.
Departementet utreder også flere tiltak som skal bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring, med sikte på å gi fylkeskommunene et mer helhetlig ansvar for alle i gruppen 16 til 24 år. Våren 2021 vil regjeringen legge frem en melding for Stortinget om videregående opplæring i et livslangt læringsperspektiv.
For elever som strever faglig eller sosialt har læreren en betydningsfull rolle. Det er læreren som skal fange opp elevenes utfordringer og gi dem et tilpasset opplæringstilbud. Regjeringen har sørget for at det er flere lærere i skolen og vi har styrket deres kompetanse. Det er godt dokumentert at elevene lærer mer når læreren har fordypning i faget de underviser i. Med videreutdanningssatsingen har vi gitt flere lærere fordypning i blant annet norsk, matematikk og engelsk. Siden 2014 har omtrent 34 000 lærere fått tilbud om videreutdanning i alle skolens fag og sentrale satsingsområder. I 2020 vil vi gi over 6000 lærere tilbud om videreutdanning. Vi vil også fortsette opptrappingen av satsingen på lærerspesialister. I 2020 vil vi bruke 200 mill. kroner på dette og øke antallet lærerspesialister fra 1200 til 1500.
Med den regionale og desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling gir vi barnehager og skoler mulighet til å prioritere kompetanseutviklingstiltak som svarer på deres utfordringer og behov. I 2018 valgte flest skoleeiere å utvikle skolenes kompetanse rettet mot fagfornyelsen, læringsmiljø og digitalisering. I 2020 foreslår regjeringen at om lag 230 mill. kroner brukes på den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling.
I løpet av høsten vil jeg legge frem en melding for Stortinget om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Meldingen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til at alle barn og unge får mulighet til å oppleve mestring og tilhørighet, utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, uavhengig av deres forutsetninger og behov. Vi vil flytte kompetansen nærmere barna og elevene.
Regjeringen vil bygge et lag rundt barn og unge, med blant annet lærere, spesialpedagogiske ressurser, pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Regjeringen vil også styrke samarbeidet mellom foresatte, barnehage, skole, skolefritidsordning (SFO) og andre offentlige tjenester. Et godt tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene vil gi barn og unge et bedre tilrettelagt tilbud.
Med satsinger og tiltak som er beskrevet over vil vi gi barn og unge bedre og tettere oppfølgning, med mål om å gi dem en god start på livet og at de skal lære det de trenger for å kunne delta og bidra i videre utdanning, arbeidsliv og ellers i samfunnet. Vi vil fortsette å følge nøye med på utviklingen og målrette innsatsen for at flere elever, både med og uten innvandringsbakgrunn, får beregnet grunnskolepoeng og fullføre og bestå videregående opplæring.