Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:8 (2019-2020)
Innlevert: 15.10.2019
Sendt: 15.10.2019
Besvart: 21.10.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Kan statsråden redegjøre for hvilke nye muligheter omleggingen av opplæringstiltakene gir for introduksjonsprogrammet, og vil en kommune sammen med deltakeren i starten av programmet kunne legge opp et løp det siste året av et fagopplæringsløp hvor det gis støtte til deltakeren gjennom opplæringstiltaket og ikke introduksjonsprogrammet, og kan arbeids- og velferdsetaten garantere dette flere år på forhånd?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i statsbudsjettet, Arbeids- og sosialdepartementet, side 82 at “omleggingen av opplæringstiltakene åpner opp for at kommunen og Arbeids- og velferdsetaten kan samarbeide om lengre løp for deltakere i introduksjonsprogrammet.”

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Endringene i reglene for opplæringstiltakene i Arbeids- og velferdsetaten som trådte i kraft fra 1. juli i år, innebærer at registrerte arbeidssøkere i NAV kan få tilgang til et opplæringstilbud som gir formell kompetanse, bl.a. innen fag- og yrkesopplæring. Endringene innebærer at arbeidssøkere som har behov for å fullføre videregående opplæring for å etablere en varig tilknytning til arbeidslivet, kan tilbys blant annet yrkesopplæring. Målet kan være enten fagbrev, praksisbrev eller kompetansebevis gjennom lærekandidatordningen. Dette er et regelverk som omfatter NAVs registrerte brukere, og det påvirker ikke direkte innholdet i introduksjonsprogrammet. Det kan imidlertid få betydning for den opplæringen deltakerne tilbys etter at programmet er avsluttet, og man er registrert som arbeidssøkere i NAV.
Ifølge rundskriv G-27/2017 om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere skal Arbeids- og velferdsetaten blant annet delta i et samarbeid med kommunen om den enkelte deltaker på et tidlig stadium av programmet, og bistå i utarbeidelsen av individuell plan for den enkelte deltaker ved behov. Arbeids- og velferdsetaten har også ansvar for oppfølging av deltakere som har behov for arbeidsrettet bistand for å nå målet om arbeid etter endt introduksjonsprogram.
Flere kommuner tilbyr allerede lengre kvalifiseringsløp der fagbrev er målet, og hvor det blant annet er et samarbeid mellom kommunen og NAV. NAV Hordaland tilbyr f.eks. et opplæringsløp som utdanner helsefagarbeidere. Dette er en modell som involverer både NAV, flyktningetjenesten, norskopplæringen, videregående skole, samt arbeidsgivere gjennom tilbud om deltidsjobber og etter hvert ordinære lærlingplasser ved alders- og sykehjem i Bergen og omegn. Modellen er finansiert gjennom ordinære ordninger for inntektssikring som introduksjonsstønad, tiltakspenger, flyktningstipend og lærlingelønn, samt ordinær lønn ved deltidsvikariater.
Arbeids- og velferdsetaten kan ikke garantere på forhånd at den enkelte vil få et opplæringstiltak. Denne vurderingen må skje på det tidspunktet hvor det søkes om arbeid. Innvandrere fra land utenfor EØS er imidlertid en prioritert gruppe for arbeidsmarkedstiltak, og samfunnet er tjent med at den enkelte innvandrer kommer i arbeid og får en varig tilknytning til arbeidslivet.