Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:136 (2019-2020)
Innlevert: 22.10.2019
Sendt: 23.10.2019
Besvart: 31.10.2019 av helseminister Bent Høie

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Mener statsråden at reglene for resept, slik eksemplet i begrunnelsen under beskriver det, bidrar til å fornye, forenkle og forbedre hverdagen for mennesker med kronisk sykdom?

Begrunnelse

Denne regjeringen har som slagord å fornye, forenkle og forbedre hverdagen til folk flest. Men dette fremstår ikke alltid å være tilfellet for folk med kroniske sykdommer.
Hvis en pasient har fjernet skjoldbruskkjertelen, må pasienten ha Tyroksin resten av livet. Dette er reseptbelagt. Siden det er en vedvarende tilstand får man resept der en kan hente tre ganger på samme resept. Men med de nye reglene er det slik at man ikke får hentet ut mer enn 3 måneders forbruk av gangen. Man får heller ikke hentet ut ny forsyning før det er gått nærmere 3 måneder. Det er også slik at resepten må fornyes når det har gått ett år, uavhengig om det er mer igjen på resepten eller ikke. Pasienten må da ta kontakt med legekontoret å få ny resept og dermed også betale egenandel til legen.
Dette er åpenbart ikke hensiktsmessig hvis målet er at legene skal ha en medisinsk vurdering hvert år, da det hverken er krav til å møte legen, ei heller er det en situasjon som endrer seg. Med andre ord kun ekstra byråkrati og en ekstrautgift for pasienten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: De fleste legemidler som benyttes i behandlingen av kroniske sykdommer må rekvireres på resept til den enkelte pasient. Legemidler som inneholder tyroksin brukes i behandling av en kronisk sykdom og er, som representanten viser til, er reseptpliktig legemiddel.
En resept er som hovedregel gyldige i ett år fra utstedelsesdato, jf. forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 3-4. Dagens e-resept løsning er bygget opp med utgangspunkt i dagens regelverk, slik at reseptene er tilgjengelige i reseptformidleren for uthenting i apotek i ett år.
Ved fast, langvarig legemiddelbehandling skrives det ofte ut en blåresept på ett års forbruk. Det følger av forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) at apotek ikke skal levere ut legemidler for mer enn tre måneders forbruk per reseptekspedisjon. Dersom man skal ha et lengre utenlandsopphold kan det likevel utleveres produkter for inntil ett års forbruk av gangen. Det blir da beregnet egenandel for hver tremåneders periode. Dette er ikke en ny regel. Bakgrunnen for denne begrensningen i blåreseptforskriften på tre måneders uthenting, er å forhindre at pasientene sitter på store lagre med legemidler, hamstring og overdreven uthenting på frikort. På grunn av et økt antall tilfeller med legemiddelmangel kan pasienter ha opplevd begrensninger i utleveringer for enkelte legemidler. Årsaken til dette er at Legemiddelverket i enkelte situasjoner må oppfordre apotek til å utlevere en begrenset mengde legemiddel til den enkelte kunde i situasjoner hvor mangel oppstår. Egenandel for uthenting av legemidler og fornying av resept inngår i egenandelstak 1, som gir pasienten frikort når de samlede egenandelene for legemidler, legehjelp, pasientreiser mv. overstiger egenandelstaket.
Reseptens gyldighetstid har vært brukt som en mekanisme for å sikre årlig lege- og pasientkontakt, slik at legemiddelbehandlingen kan vurderes jevnlig. En enkel reseptfornyelse vil i mange tilfeller gjøres ved å ta kontakt med legen per telefon. Mange pasienter behandles for flere kroniske sykdommer og bruker derfor flere legemidler samtidig. Dette øker faren for feilbruk og bivirkninger, og legemiddelbruken skal derfor følges opp fra fastlegen med regelmessige kontroller, samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomgang dersom pasienten bruker flere legemidler.
I Legemiddelmeldingen ble det vist til at det kan være aktuelt å vurdere å endre bestemmelsene om resepters gyldighetstid, men at dette er et arbeid som blant annet må ses i sammenheng med det pågående arbeidet på e-helseområdet. Det ble i 2015 vist til at en mulighet kan være å gi noen resepter varighet utover ett år, mens andre resepter av faglige grunner bør ha kortere gyldighet. For å redusere antibiotikabruken i Norge vedtok jeg i 2017 endringer, slik at det ble mulig for rekvirent å påføre kortere gyldighet på antibiotikaresepter. En mer fleksibel bestemmelse om resepters gyldighetstid vil kunne redusere behovet for legebesøk der den eneste hensikten er å fornye resepter. Dersom gyldighetstiden skal utvides vil det imidlertid kreve at behandlende helsepersonell har andre tilstrekkelige mekanismer for å følge opp legemiddelbehandling og ivareta pasientsikkerheten. Dette er derfor en omfattende problemstilling som i så fall må utredes særskilt.