Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:146 (2019-2020)
Innlevert: 23.10.2019
Sendt: 24.10.2019
Besvart: 31.10.2019 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Indias parlament vedtok i august å frata Jammu og Kashmir status som delstat og nedgradere området til to indiske unionsterritorier. Protestene knebles. India har økt sitt militære nærvær, internert mange samfunnstopper, blokkert telefon og internett og begrenset forsamlings- og reisevirksomhet.
Hvordan vurderer utenriksministeren dette og hva kan det internasjonale samfunn gjøre?

Begrunnelse

Tidlig i august vedtok Indias parlament brått å endre grunnloven slik at den indiske delstaten Jammu og Kashmir blir nedgradert fra en delstat med delvis indre selvstyre til to territorier som administreres av sentralregjeringen.
Siden da har opp mot 2 000 framstående personer i denne delen av Kashmir vært holdt i varetekt eller husarrest for å hindre dem i å protestere. Telefon og Internett har vært stengt av, forsamlingsfrihet og reisevirksomhet begrenset.
Indias domstoler er ofte kritisk til myndighetsvedtak, men når det gjelder restriksjonene som er innført i Kashmir har høyesterett gitt regjeringen en måneds tid til å overveie sine tiltak. Det skyver svarfristen til etter at grunnlovsendringen faktisk trer i kraft – den 31. oktober.
Det fryktes at de strenge restriksjonene i Kashmir vil fortsette til over denne fristen. Innbyggernes sivile rettigheter settes dermed til side i en avgjørende tidsfase.
Delstaten er den eneste i India med muslimsk folkeflertall. Hindunasjonalister har lenge ønsket å nedgradere dens status. Det som nå skjer er alvorlig både for menneskerettighetene og arbeidet for en fredelig løsning av konflikten, som har vart siden 1947. Området er omstridt og konflikten kan gi ekstremister grobunn.
Det er derfor viktig å få utenriksministerens vurdering av det som nå skjer i Jammu og Kashmir, og hva det internasjonale samfunn kan gjøre for å ivareta befolkningens sivile rettigheter, forbedre sikkerhetssituasjonen og få en fredsprosess på sporet.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det indiske parlamentet vedtok 5. august å oppheve paragraf 370 i den indiske grunnloven, som omhandlet delstaten Jammu og Kashmirs særstilling i unionen. Jammu og Kashmir mistet dermed status som delvis autonom delstat, og området ble midlertidig omgjort til to territorier administrert av sentralmyndighetene. Vedtaket trådte i kraft 31. oktober.

Samtidig som parlamentet vedtok lovendringen innførte indiske myndigheter sikkerhetstiltak i deler av den tidligere delstaten. Det ble innført portforbud, og mobilnett og internett ble stengt. Et stort antall mennesker, inkludert flere opposisjonspolitikere, ble satt i husarrest. Myndighetene begrunnet sikkerhetstiltakene med et ønske om å hindre opptøyer og voldelige sammenstøt.

Den indiske regjeringen forklarer lovendringen med at delstatens særstilling har vært en kilde til nasjonal splittelse og et hinder for vekst og utvikling. Det framholdes at det aldri var meningen at delstatens særstilling skulle være permanent. Det har videre blitt gjort klart at fjerningen av paragraf 370 er et internt anliggende og ligger innenfor grunnlovens rammer. Indisk høyesterett vil vurdere om vedtaket er lovmessig fattet, i tråd med grunnlovens bestemmelser. Fra norsk side vil vi følge nøye med på denne prosessen.

Norge har langvarige og gode forbindelser til India. I dialog med indiske myndigheter uttrykker vi våre klare forventninger om at India overholder sine menneskerettighetsforpliktelser i Kashmir. Dette inkluderer å opptre i tråd med folkeretten i sin håndtering av konflikten med Pakistan, som er en viktig underliggende årsak til spenningene i området.

Norge har ved gjentatte anledninger oppfordret India og Pakistan til å gå i dialog for å finne en fredelig løsning på den langvarige konflikten. En forutsetning for norsk engasjement i den bilaterale konflikten er at begge parter ønsker det. Dette er ikke tilfellet i denne situasjonen, og handlingsrommet er derfor begrenset for eksterne aktører.