Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:160 (2019-2020)
Innlevert: 25.10.2019
Sendt: 25.10.2019
Besvart: 01.11.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva innebærer i praktiske konsekvenser et såkalt teknisk kutt for Norges forskningsråd?

Begrunnelse

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 får Norges forskningsråd et kutt på i alt 486,5 millioner kroner knyttet til sine avsetninger.
Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, reagerte på at dette ble beskrevet som et teknisk kutt, og sa til Khrono 7. oktober at Forskningsrådet hadde hatt flere såkalte tekniske kutt på rad, og at kuttet heller var å forstå dithen at regjeringen inndrar forskningsbevilgninger, noe som vil gå ut over kapasiteten til forskningen.
Statsråd Nybø omtalte dette samme dag som et engangskutt, og svarte 11. oktober i Khrono at millionene skal tas fra midler Forskningsrådet har på bok, og ikke skal gå ut over forskningsaktiviteten.
14. oktober skriver Røttingen i Khrono at statsbudsjettet er bedre enn antatt, idet han forstår det slik at regjeringen har lånt av Forskningsrådets kapital og vil tilbakeføre denne i fremtidige budsjetter når overføringssituasjonen er en annen.
Det synes som om det er unødig usikkerhet både rundt antallet midlertidige/tekniske kutt, og konsekvensene av kuttene, i en tid der Forskningsrådet trenger forutsigbarhet og langsiktighet i styring og tildelinger.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Ved årsskiftet 2018/2019 var avsetningene i Norges forskningsråd, dvs. forsknings-forpliktelser som er til behandling i Forskningsrådet, på 3 mrd. kroner. Avsetningene er i særlig grad knyttet til helse-, velferd- og samfunnsforskning. For enkelte av departementene er avsetningene større enn de årlige tildelingene. Fra 2010 til 2018 har det vært en dobling i avsetningene.
Avsetningene i Forskningsrådet er knyttet til mange budsjettposter. For å redusere avsetningene foreslår regjeringen i budsjettet for 2019 å trekke ut 400 mill. kroner som en ettårig reduksjon i 2020 på kap. 285 post 53 over Kunnskapsdepartementets budsjett og 84,3 mill. kroner på kap. 780 post 50 over Helse og omsorgsdepartementets budsjett.
Regjeringen har vært tydelig på at denne reduksjonen ikke skal påvirke nivået på forskningsaktiviteten i Norge. Forskningsrådet skal opprettholde nivået på sine planlagte utlysninger, og kuttet skal ikke gå utover hvor mange forskningsprosjekter som får penger i 2020. Jf. Prop. 1 S (2019-2020) for Kunnskapsdepartementet kan Forskningsrådet i 2020 legge opp til aktivitet med utgangspunkt i at reduksjonen på posten ikke vil bli videreført i 2021.
Siden denne regjeringen tiltrådte har FoU-bevilgningene over statsbudsjettet økt med 12,5 mrd. kroner inkludert forslaget til statsbudsjett for 2020. Granavolden-plattformen slår også fast at regjeringen vil «over tid øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over én prosent av BNP i en omstillingsfase». Dette har regjeringen også fulgt opp, og har for femte året på rad foreslått et budsjett med FoU-bevilgninger på over 1 prosent av BNP.
Regjeringen la i fjor fram en ambisiøs langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er kanskje det viktigste verktøyet for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene generelt og for Forskningsrådet spesielt. I statsbudsjettet for 2020 foreslår vi å følge opp langtidsplanen med til sammen 585 mill. kroner i økte bevilgninger over flere departementers budsjetter. Av dette går 315 mill. kroner til de tre opptrappingsplanene Teknologiløft, FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet og Kvalitet i høyere utdanning. Jeg mener derfor regjeringens politikk i langtidsplanen og den konkrete oppfølgingen av planen gjennom statsbudsjettet gir den nødvendige forutsigbarheten og langsiktigheten for forskningsaktørene.