Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:185 (2019-2020)
Innlevert: 28.10.2019
Sendt: 28.10.2019
Besvart: 04.11.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Det er viktig at vedtak i Nav får korrekt utfall på lavest mulig nivå, så nært brukeren som mulig. Sintef har sett på hvorfor så mange klagere i Nav får medhold. De avdekker at Nav gjør en for dårlig jobb i tidlig fase av sakene og at det kan skyldes for mye vekt på å nå måltall om antall vedtak, framfor hensynet til brukerne. En slik ledelse og prioritering vil bryte med forvaltningslovens krav.
Hvilke konkrete endringer er gjort i styringen av Navs arbeid som konsekvens av funnene i SINTEF-rapporten?

Begrunnelse

Rapporten presenterer resultatene fra et forskningsprosjekt som har kartlagt årsakene til at vedtak blir påklaget og omgjort i Nav og Trygderetten. Med vedtak menes vedtak om økonomiske ytelser etter folketrygdloven. Av alle vedtak som Nav fattet, ble 54 000 i 2015 påklagd til det nivået som opprinnelig fattet vedtakene, det vil si Nav Forvaltning. Av disse vedtakene omgjorde Nav Forvaltning 22 805 (cirka 42 prosent), mens 31195 klager gikk til nivået over – Nav Klageinstans. I tillegg behandlet Nav Klageinstans 4669 anker. Denne mengden med klagesaker innebærer at saksbehandlere i Nav må bruke mye tid og ressurser på å saksbehandle og vurdere på nytt saker som allerede er saksbehandlet. Hovedmålsettingen med dette prosjektet har vært å kartlegge årsakene til at vedtak om økonomiske ytelser påklages og omgjøres i Nav og Trygderetten.
Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes, førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap, Universitetet i Agder.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Jeg er opptatt av at den enkeltes rettssikkerhet blir godt ivaretatt, og at brukere som er avhengige av ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten, får riktig vedtak ved første gangs behandling av sin sak. Samtidig er det viktig både for rettssikkerheten og for den enkeltes økonomiske situasjon at det gis svar innen rimelig tid. Derfor er tildelingsbrevet til Arbeid- og velferdsdirektoratet tydelig på at brukerne skal få utbetalt rett ytelse til rett tid, og at etaten skal sikre god balanse mellom kravene til kvalitet og kravene til saksbehandlingstid.
Saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten skal ha høy kvalitet. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal følge med på kvaliteten og rapporterer til departementet om korrekte førstegangsvedtak på ulike ordninger. Likeledes rapporteres det om andelen omgjøringer på klager.
Spesialiseringen av ytelsesforvaltningen er et viktig tiltak for å imøtekomme de svakheter som blir påpekt i Sintef-rapporten Omgjøring av vedtak i NAV og Trygderetten fra 2016, bl.a. redusere andelen omgjøringer. Som det går fram av budsjettproposisjonene for Arbeids- og sosialdepartementet de senere år, er målet med spesialiseringen bedre måloppnåelse med blant annet redusert saksbehandlingstid, bedre kvalitet og økt likebehandling. Jeg viser også til utviklingen av automatisert vedtaksbehandling som i stadig større grad vil innebære at brukerne ikke behøver å gi opplysninger til forvaltningen mer enn en gang. Det arbeides også systematisk med å forbedre informasjonen til brukerne.
I siste tertialrapportering opplyser Arbeids- og velferdsdirektoratet at omgjøringsprosenten er redusert fra 39 pst. i 2016 til 29 pst. i 2. tertial 2019. Det er altså en god utvikling i omgjøringer selv om det må være et mål at andelen omgjøringer reduseres ytterligere.
På områder med en høy andel omgjøringer er det først og fremst utfordringer med å innhente nødvendig dokumentasjon for å få sakene tilstrekkelig belyst. Førstegangsvedtak som var korrekte på vedtakstidspunktet ut fra foreliggende dokumentasjon, kan bli omgjort som følge av at det kommer til informasjon i saken som ikke var kjent for Arbeids- og velferdsetaten på vedtakstidspunktet.
Jeg vil fortsette å rette søkelyset mot kvaliteten i saksbehandlingen i min videre dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet og følge med på at utviklingen i omgjøringer fortsetter å gå i riktig retning.