Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:225 (2019-2020)
Innlevert: 05.11.2019
Sendt: 06.11.2019
Besvart: 13.11.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at fremtidige investeringer i sentral- og regionalt nett i fremtiden bygges ut med nok kapasitet til å ta inn fremtidig fornybar energi, og unngå som på Erstmyra at anlegget er fullt fra dag én?

Begrunnelse

Klimaendringene gjør at Norge i større grad skal elektrifiseres. Til det trenger vi mer fornybar kraft.
Ved et av Norges største kraftknutepunkt, Ertsmyra på Tonstad, er det investert betydelige midler de siste årene, men allerede før offisiell åpning er kapasiteten brukt opp. Dette til tross for at det finnes mer potensiell fornybar kraft i området som vil ha Ertsmyra som påkoblingspunkt.
Ifølge artikler i Avisen Agder er Haughom og Øksendal E-verk klare til å bygge småkraftverk i Sirdal, men på grunn av manglende trafo-kapasitet ved Ertsmyra vil kraftverket ikke bli realisert.
Sett i lys av de investeringene Statnett og Agder Energi Nett har gjort her, og at Haughom og Øksendal E-verk siden 2010 har hatt konsesjon for å bygge ut et kraftverk med en årlig produksjon på 4,5 GWh i Haugåna, virker det merkelig at anlegget ikke er bygd ut med nok kapasitet for innmating av ny fornybar kraft.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Det planlegges og gjennomføres store investeringer i strømnettet. I følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det i tiårsperioden 2018-2027 forventet investeringer for 135 milliarder kroner på alle nettnivå til sammen. Investeringene legger blant annet til rette for nytt forbruk og ny fornybar kraftproduksjon flere steder i landet.
Jeg er kjent med at det har vært stilt spørsmål ved kapasiteten i Ertsmyra i forbindelse med tilknytning av ny kraftproduksjon. Statnett har opplyst at planene for ny produksjon er høyere enn det selskapet la til grunn da stasjonen ble planlagt, og at mye av produksjonen allerede har fått tildelt kapasitet.
Det er viktig at nettselskapene har god forståelse for utviklingstrekk som kan påvirke behovet for overføringskapasitet. Overføringsnettet har lang levetid, og i vurderingene av det fremtidige behovet må det gjøres anslag på usikre faktorer frem i tid. Anslag på hvor mye ny produksjon som kan forventes både nasjonalt og regionalt er ett av usikkerhetsmomentene i planleggingen av ny overføringskapasitet. Lønnsomheten i ny kraftproduksjon varierer, og det kan være vanskelig å anslå hvor mye som faktisk kan forventes realisert. Samtidig er det viktig at nettet utvikles mest mulig i takt med konkrete produksjons- og forbruksplaner, slik at de samlede investeringene ikke blir for store og strømkundens nettleie unødvendig høy.
Et omfattende regelverk skal bidra til at strømnettet utvikles på en samfunnsmessig rasjonell måte. I henhold til forskrift om energiutredninger, utarbeides det annethvert år regionale og nasjonale kraftsystemutredninger som gir oversikt over utviklingen av kraftsystemet i Norge. Utredningene skal blant annet vurdere mulig utvikling i behov for overføringskapasitet, og relevante aktører som store kraftprodusenter, store forbrukere og interesseorganisasjoner, involveres i arbeidet med kraftsystemutredningene.
Etter energiloven § 3-4, har nettselskapene plikt til å tilby alle som ønsker det tilknytning til nettet. Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til eksisterende nett, innebærer tilknytningsplikten at nettselskapene uten ugrunnet opphold må utrede, søke konsesjon og gjøre nødvendige investeringer i nettet for å kunne gi tilknytning. Departementet kan gi nettselskapene unntak fra tilknytningsplikten for produksjon dersom tiltaket ikke vurderes som samfunnsmessig rasjonelt.
En aktør har imidlertid ikke rett til vederlagsfri tilknytning til strømnettet. Dersom en tilknytning utløser investeringer i nettet, skal nettselskapet kreve anleggsbidrag for å dekke hele eller deler av kostnadsgrunnlaget. Kunden får da økonomiske insentiver til å vurdere alternative løsninger, som lokalisering på steder med bedre plass i nettet. Det kan være stor variasjon i tilgjengelig nettkapasitet innenfor et nettselskaps konsesjonsområde.
Forskrift om nettregulering og energimarked (NEM-forskriften) trådte i kraft 1. november 2019. En ny bestemmelse i § 3-3 tredje ledd åpner nå for en mer effektiv utnyttelse av strømnettet ved at et nettselskap og en produsent frivillig kan inngå en avtale om tilknytning med vilkår om produksjonsbegrensning. Dette er et alternativ til å investere i nettkapasitet som er dimensjonert for full produksjon til enhver tid.