Svar
Ola Elvestuen: Det er finansministeren som har ansvar for CO2-avgiften. Etter avtale med finansministeren besvares spørsmålet av meg.
I juni 2019 la regjeringen fram Handlingsplanen for grønn skipsfart. Ambisjonen er å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Regjeringen vil stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. Ved å stimulere til ytterligere grønn vekst og konkurransekraft i norsk maritim næring, vil vi også legge til rette for økt eksport av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor.
Norge har en sterk maritim næring, som er verdensledende i utvikling og innføring av null- og lavutslippsteknologi. Fra den første elektriske ferjen ble sjøsatt i 2015, vil vi ha 80 elektriske ferjer på vannet i 2022. For hurtigbåter er det i gang prosjekter med utvikling av hydrogendrift. Omstillingen til elektriske ferger, og nullutslipp, er utløst ved at stat og fylkeskommuner legger vekt på klima og miljø i de offentlige anbudsprosessene. Dette er kombinert med støtte fra Enova og næringslivets NOx-fond. Enova har siden 2015 tildelt ca. 1.6 milliarder kroner til prosjekter som reduserer klimagassutslipp fra skipsfarten, og ca. 500 millioner kroner i støtte til landstrøm i havner.
I handlingsplanen for grønn skipsfart lanserte vi et omstillingsbarometer for grønn skipsfart, som viser omstillingstakten i skipsfarten. Ved utgangen av 2017 indikerte ordreboken at det er en betydelig omstilling på gang i flere fartøyskategorier, men at det ikke er tilstrekkelig til å halvere utslippene innen 2030. En oppdatering av ordreboken viser en større andel skip med grønn teknologi i 2018 enn i 2017. Det er nå bestilt flere skip med kombinert batteri- og LNG-drift, og flere rene batteridrevne fartøy. Andelen LNG-drevne skip er omtrent den samme de to årene. Antall konvensjonelle skip har gått noe ned. Dette er positivt, og viser en fortsatt forskyvning mot grønne løsninger. Det må ses på som et resultat av en bred satsing på virkemidler som understøtter teknologi- og næringsutvikling, bruk av offentlige anbudsprosesser, og det langsiktige signalet om at det er en pris på utslipp. Skip har lang levetid, og det vil ikke være CO2-avgiften kun i ett år som er avgjørende.
Å oppheve fritak for CO2-avgift for LNG er et ledd i den samlete klimaomstillingen Norge er i gang med. Regjeringen har opphevet fritak også for andre næringer og sektorer, og vil trappe opp CO2-avgiften med 5 % årlig framover. Bruk av kun LNG i skip kan ikke anses som en lavutslippsløsning, og gir kun ca. 15 % CO2-besparelse. Bruk av LNG har imidlertid andre betydelige miljøfordeler sammenlignet med diesel, spesielt at LNG ikke gir utslipp av svovel, partikler eller NOx. Fra 2021 skal Nordsjøen være en lavutslippssone for svoveldioksid. Det er grunn til å tro at flere skip vil skifte fra diesel til LNG på grunn av slike strengere miljøkrav.
Å likebehandle LNG med andre fossile drivstoff gir et langsiktig insentiv til å bygge skip som er tilpasset lavutslippssamfunnet. Et skip som har oppdriftstart i dag, vil trolig være i drift i 2050. For eksisterende LNG-skip vil innføring av CO2-avgift være et incentiv til å del-elektrifisere driften ved ombygging. Fjerning av fritaket vil også gjøre biogass mer konkurransedyktig. Overgang til biogass for den eksisterende LNG-flåten vil være et viktig steg på veien mot lavutslipp.
Norsk maritim næring er verdensledende i lavutslippsløsninger, og det gir uttelling. En rapport fra Menon Economics, lagt fram i august i år, viser at omsetning i teknologier som reduserer utslipp av klima- eller miljøskadelige gasser innen maritim næring har tredoblet seg de siste fem årene, til 28 milliarder kroner i 2018. Rekordomsetningen la grunnlag for omtrent 8 000 arbeidsplasser i maritim næring i fjor. Det er en rekke prosjekter på gang i maritim næring, hvor det utvikles hydrogendrift, elektrisk drift innføres i flere fartøykategorier, og hvor strengere krav etterspørres for å framskynde omstillingen. Dette er svært positivt.