Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:301 (2019-2020)
Innlevert: 14.11.2019
Sendt: 14.11.2019
Besvart: 27.11.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Mener statsråden en nybygget båt ikke kan ha gjennomgått prøvedrift for å kunne få støtte fra Enova i forbindelse med kjøp, og vil statsråden i så tilfelle vurdere å endre kriteriene for Enova-støtte til også å inkludere støtte til 0-utslippsfartøy som har vært i prøvedrift?

Begrunnelse

«GMV Zero» er verdens første rene batterielektriske røkterbåt og er produsert ved Grovfjord Mekaniske Verksted AS. Verftet mottok støtte fra Innovasjon Norge/Skattefunn til utvikling og bygging av båten. Etter at båten var ferdig bygget, var det behov for å teste ut båten og det ble gjort avtale med Trollvika Drift AS gjennom en låneavtale. En viktig grunn til prøvedriften var logging av energiforbruk samt utprøving av energi- og effektstyringssystemet som ble utviklet i samarbeid med UiT Narvik. Under prøvedriften ble det avdekket behov for noen mindre justeringer av hardvare og programvare. Etter en testperiode på 13 mnd., var båten klar for salg. Det kunne da dokumenteres at dette er et fartøy med null utslipp av klima gasser og helseskadelige partikler, og som kunne utføre de arbeidsoppgavene som var nødvendig på en oppdrettslokalitet uten bruk av en rekkeviddeforlenger i form av dieselmotorer. Etter en grundig uttesting var GMV Zero klar som et salgbart produkt.
Slik regelverket er utformet for støtte til omstilling til 0-utslippbåter, stilles det krav til at båten ikke tidligere har vært i solgt og i bruk av andre aktører, derfor har aktuell kjøper fått avslag fra Envoa om støtte til innkjøp. Grovfjord Mek verksted har poengtert at det var nødvendig å følge båten og registrere driftsdata over i alle fall 1 år, helst 1,5 (en generasjon laks). Dette er tross alt første rene batteribåt, og det ville vært svært vanskelig å selge denne inn i markedet før man har dokumentert at den er anvendelig i alle operasjoner og om vinteren.
Da det er politisk mål å redusere klimautslippene fra alle sektorer i Norge, er det viktig at det legges til rette for at også oppdrettsnæringen bidrar i denne omstillingen.
Enovas rolle er å fremme tiltak som reduserer klimautslipp som skal bidra til at Norge når sine klimaforpliktelser for 2030.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Klima- og miljødepartementets styring av Enova skjer på et overordnet nivå, hovedsakelig gjennom fireårige avtaler. Formålet til Enova er å bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til redusert klimagassutslipp. Innenfor rammene av avtalen er det opp til Enova å prioritere mellom områder, utforme programmer og tildele støtte til enkeltprosjekter slik at målene nås mest mulig effektivt.
Enova skal prioritere innsatsen der mulighetene for å påvirke utviklingen er størst og utforme virkemidler med sikte på å utløse prosjekter som ellers ikke ville bli realisert. Jeg mener dette er viktige og riktige prinsipper som bidrar til effektiv utnyttelse av midlene vi stiller til disposisjon gjennom Enova. Som representanten påpeker har verftet i dette tilfelle fått støtte fra Innovasjon Norge og Skattefunn for å utvikle og bygge båten som så har vært i drift hos en aktør i 13 måneder. Støtte fra Enova vil dermed ikke være utløsende for realiseringen av prosjektet ettersom båten allerede er bygd og vil da hverken bidra til ytterligere teknologiutvikling eller utslippskutt.
Inneværende styringsavtale med Enova skjerper innsatsen på klimaområdet. Det innebærer en økt satsing på å redusere utslipp i transportsektoren og andre ikke-kvotepliktige næringer og innovative løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet. Enova har en bred satsing rettet mot transport og maritim sektor og har bidratt til utstrakt batteriinstallasjon på alt fra turistbåter til ferger og lasteskip, utbygging av en grunnleggende landstrøminfrastruktur langs kysten og uttesting av innovative løsninger knyttet til både skip og infrastruktur på land. Siden 2015 har Enova bevilget om lag 2,3 mrd. kroner til prosjekter i maritim sektor.