Skriftlig spørsmål fra Roger Magne Osen (A) til digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:347 (2019-2020)
Innlevert: 20.11.2019
Sendt: 20.11.2019
Besvart: 26.11.2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup

Roger Magne Osen (A)

Spørsmål

Roger Magne Osen (A): Vår samfunnsoppbygging med verdiskaping og bosetning langs vårt vidstrakte land er krevende for full bredbåndsutbygging. Kostnader med utbygging til de som ennå ikke har tilgang er vesentlige høyere enn hva som tjenes igjen med dagens støtteregime.
Ser ministeren at det er behov for ytterligere tiltak utover dagens ordning for å sikre utbygging til områder med svært liten kommersiell interesse, og hvilke tiltak ser i tilfelle ministeren det nødvendig å sette inn for å sikre at alle får tilbud over hele landet?

Begrunnelse

Bredbåndstilgang er blitt en så viktig del av det norske samfunnet at en vanskelig kan se for seg at hverken næringsliv, offentlige eller innbyggere skal kunne fungere uten. Bredbåndsutbyggingen i Norge kan nok sies å være vellykket så langt der utbyggingstakt og kostnad hittil tåler en sammenligning med andre land. Men det gjenstår svært mye og det ser nå ut til at utbyggingstakten til områder uten tilbud stagnerer. Utbyggingen til nå har skjedd i to kategorier og faser. I den første kategorien ble stort sett områder med kommersiell interesse bygd ut av aktører uten vesentlig stimuli. I den andre kategorien ble områder som ikke var kommersielt lønnsomme uten stimuleringsmidler bygd ut. Dette gjerne i et samarbeid mellom utbygger, NKOM, kommuner og næringsliv. I denne fasen har det også blitt bygd ut en del anlegg som strengt talt ikke var selvstendig økonomisk lønnsomme selv med støtte. Sistnevnte utbygginger da stort sett med lokalt forankrede bredbåndsaktører. Nå er ønsket utbygging kommet over i en ny tredje fase og kategori. I det store bildet gjenstår nå utbygging til områder som ikke vil være kommersielt lønnsomme med det støtteregime som finnes i dag. Men i stedet for at vi nå er inne i fase tre, brukes det store ressurser fra bredbåndleverandørene til å overbygge allerede utbygde områder i konkurranse med andre.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Jeg er enig med representanten i at tilgang til bredbånd er blitt en grunnleggende forutsetning for mange viktige funksjoner i samfunnet. God digital infrastruktur er avgjørende for næringslivets konkurransekraft, for demokrati og innbyggerdeltakelse, og for å legge til rette for den økende digitaliseringen i alle sektorer.
Norge har i dag generelt svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste dekningsundersøkelse (2019), gjennomført på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), har nær 100 prosent av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud, enten i form av fast eller mobilt bredbånd. 86 prosent av husstandene har tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s eller mer).
Regjeringen har satt som mål at 90 prosent av befolkningen skal ha tilbud om bredbånd med minimum 100 Mbit/s innen utgangen av 2020. På lang sikt skal alle ha tilbud om høyhastighets bredbånd. I tillegg skal det være god mobildekning der folk bor, jobber og ferdes. Det er videre satt som mål at vi skal ha sikre og robuste elektroniske kommunikasjonsnett (ekomnett).
Den kanskje viktigste rollen offentlig sektor kan ha for å legge til rette for bredbåndsutbygging, er å skape gode rammevilkår for bransjen, slik at de kommersielle aktørene fortsetter å investere i alle deler av landet. Dette skjer blant annet ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, sørge for tilstrekkelig med frekvensressurser for mobilt bredbånd, samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging, blant annet ved å fjerne unødige hindringer. Markedsaktørene investerte nesten 2 milliarder kroner mer i 2018, enn de gjorde i 2013.
De høye investeringene har blant annet ført til at rundt 100 000 nye husstander har fått tilbud om høyhastighets bredbånd det siste året, ifølge Nkoms dekningsundersøkelse. Tilbudet av høyhastighets bredbånd er fremdeles bedre i tettbygde enn i spredtbygde strøk, men forskjellene er i ferd med å avta. I 2013 hadde 11 prosent av husstandene i spredtbygde strøk tilbud om fiberbredbånd. I 2019 er andelen 45 prosent, det vil si mer enn fire-doblet. Jeg er derfor ikke enig med representanten Osen når han som begrunnelse for spørsmålet, skriver at "utbyggingstakten til områder uten tilbud stagnerer". Tilbyderne bygger ut for fullt, også i de mindre tett befolkede områdene. Det er ikke noe som tyder på at det høye investeringsnivået er i ferd med å avta.
Men selv om tilbudet for en stor del er godt, og stadig blir bedre, betyr ikke det at vi skal slå oss til ro med dagens situasjon. Befolkningens behov for datahastighet og tilgjengelighet øker etter hvert som nye tjenester utvikles og bruksmønstrene endrer seg. Det som ble oppfattet som "bredt" bredbånd for bare noen år siden, vil i dag av mange oppfattes som smalt.
Regjeringen gjennomfører derfor flere tiltak for å sikre alle innbyggere gode bredbåndstjenester også i fremtiden. Nivået på tilskuddsmidler i 2019 på ca. 250 millioner kroner, er høyere enn på mange år. Disse midlene utløser et betydelig lokalt engasjement, både fra kommuner, tilbydere og private aktører, noe som gjør at samlede investeringer som følge av bevilgningen bare i 2019, trolig vil være på over én milliard kroner. Disse investeringene vil gi rundt 19 000 husstander, i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging, et nytt eller bedre bredbåndstilbud. For 2020 har regjeringen foreslått en bevilgning på 256 millioner kroner til bredbåndstilskudd.
Utbygging av god mobildekning med høy datakapasitet forutsetter tilgang til radiofrekvenser. Regjeringen jobber kontinuerlig med å sørge for tilstrekkelig med frekvenser til mobilt bredbånd. Blant annet har regjeringen lagt til rette for at 700 MHz-båndet skal kunne tas i bruk til mobile tjenester allerede i 2019. Disse frekvensene vil på lengre sikt bli viktige for den kommende 5G-utbyggingen i Norge.
Et mulig ytterligere tiltak for å sikre at alle får tilbud over hele landet, kan være å innføre leveringsplikt for bredbånd. Regjeringen har sendt på høring et forslag om endring av ekomloven som innfører slik leveringsplikt, med høringsfrist 3. desember 2019.