Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:369 (2019-2020) Innlevert: 21.11.2019 Sendt: 22.11.2019 Rette vedkommende: Justis- og innvandringsministeren Besvart: 28.11.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Karin Andersen (SV): En familie der alle i familien jobber er avhengig av å få lønn inn på konto, har nå fått beskjed fra banken om at kortene blir sperret. Problemet oppstår pga. manglende gyldig legitimasjon. Familien har begrenset oppholdstillatelse i 10 år og får ikke verifisert sin identitet på tross av at de har innhentet dokumentasjonen fra hjemlandet UDI ber om.Hva vil statsråden gjøre for at personer på begrensede oppholdstillatelser kan beholde jobbene sine, få lønnen sin og fortsatt være integrert og bidra i det norske samfunnet?
Jøran Kallmyr: Jeg vil for ordens skyld understreke at jeg ikke kan kommentere enkeltsaker og heller ikke er kjent med saken representanten skriver om. Jeg bemerker videre at jeg oppfatter spørsmålet først og fremst som en problematisering av begrensede tillatelser, selv om bakgrunnen synes å være finanslovgivning og bankpraksis. På generelt grunnlag er det selvsagt ønskelig at de som har oppholdstillatelse i Norge, ikke skal møte unødvendige hindringer. Samtidig er det viktig at norske myndigheter i størst mulig grad kjenner identiteten til de som oppholder seg i landet. Det er en kjensgjerning at uriktige identiteter brukes ikke bare til å få uberettiget opphold i Norge, men også i forbindelse med en rekke former for kriminalitet. Dokumentert identitet er derfor som hovedregel et vilkår for å få oppholdstillatelse. På den annen side forekommer det tilfeller hvor det er riktig å gi oppholdstillatelse selv om det ikke er fremlagt sikker dokumentasjon. I slike tilfeller gis det ofte begrensede tillatelser. Formålet er å balansere hensynet til utlendingens interesser og hensynet til utlendings- og identitetsforvaltningen, herunder ved at de aktuelle utlendingene gis insentiver til fortsatt innsats for å dokumentere sin identitet. Jeg er kjent med at personer som har begrensede tillatelser, tidvis har støtt på problemer knyttet til banktjenester. Dette har sammenheng med at bankene skal foreta kundetiltak, jf. hvitvaskingsloven § 12, som omfatter bekreftelse av kundens identitet på grunnlag av gyldig legitimasjon. For tiden synes en del banker å innhente legitimasjon fra eksisterende kunder som ikke tidligere har fremlagt dette. Finanstilsynet skriver imidlertid i sin veileder (Rundskriv 8/2019) at det i mange tilfeller er mulig å gi adgang til grunnleggende banktjenester til utenlandske borgere som mangler gyldig legitimasjon, uten at dette anses som brudd på hvitvaskingsloven. Jeg viser til punkt 4.3.1.7 og 4.3.1.8 i veilederen, som gir relativt detaljerte føringer for hvordan bankene kan og bør forholde seg til blant annet asylsøkere. Finanstilsynet understreker også at finansforetak har ansvar for å legge til rette for finansiell inkludering og har kontraheringsplikt etter finansregelverket, blant annet for å unngå diskriminering basert på flyktningstatus e.l. Samtidig må bankene foreta risikovurderinger knyttet til den enkelte kunde og hvilke tjenester det er tale om. I lys av dette mener jeg at praksisen med begrensede tillatelser er nødvendig og riktig, sett hen til viktigheten av at norske myndigheter skal vite hvem som oppholder seg i landet.