Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:468 (2019-2020)
Innlevert: 03.12.2019
Sendt: 04.12.2019
Besvart: 10.12.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Kan jeg be om oversikt over kostnadsforskjellen mellom å gi rett til pleiepenger i tre måneder etter barnets død til alle som er inne på ordningen og regjeringens forslag om å gi tre måneder til alle som har hatt mer enn tre år med pleiepenger og seks uker til andre, og hvor mange familier som vil omfattes av de to ulike ordningene?

Begrunnelse

I Innst. 80 L, jf. Prop. 10 L (2019–2020) foreslår regjeringen å gjeninnføre en ordning med pleiepenger etter barnets død. Forslaget innebærer at noen foreldre får pleiepenger i tre måneder, mens andre får dette i seks uker. SV foreslår en ordning der alle som mister barnet sitt får rett til pleiepenger i tre måneder etter barnets død.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Det anslås på usikkert grunnlag at 100 familier årlig vil bli berørt av en rett til fortsatte pleiepenger etter barnets død. Anslaget er basert på oppdaterte tall sammenlignet med det som blant annet står i høringsnotatet, der det ble anslått at om lag 175 familier vil kunne bli berørt.
Det nye anslaget bygger på oppdaterte tall for hvor mange barn som har dødd mens minst en av foreldrene mottar pleiepenger. Av disse 100 antas om lag 13 å ha mottatt fulle pleiepenger i mer enn tre år.
En lovendring som gir alle mottakere av pleiepenger rett til tre måneder pleiepenger etter barnets død anslås å innebære en merutgift knyttet til pleiepenger isolert på om lag 9,4 mill. kroner for én forelder. Dersom begge foreldrene benytter denne retten, vil utgiftene dobles.
En lovendring som gir alle mottakere av pleiepenger rett til seks uker pleiepenger etter barnets død anslås å innebære en merutgift knyttet til pleiepenger isolert på om lag 4,7 mill. kroner for én forelder. Dersom begge foreldrene benytter denne retten, vil utgiftene dobles.
Ved den todelte ordningen som departementet har foreslått, anslås kostnadene knyttet til pleiepenger isolert å bli 5,3 mill. dersom en forelder benytter retten for hvert barn. Dersom begge foreldrene benytter retten, vil utgiftene dobles.
Pleiepenger gir på samme måte som arbeidsinntekt opptjening til rett til sykepenger, og mange tidligere pleiepengemottakere mottar i dag sykepenger i kortere eller lengre tid etter barnets død. Anslaget ovenfor viser forskjellen i merutgiften ved ulik lengde på pleiepenger isolert.
Mange foreldre mottar i dag sykepenger når barnet dør. Pleiepenger gir opptjening av rett til sykepenger, og begge ytelsene utbetales av Arbeids- og velferdsetaten og gis med 100 prosent av grunnlaget. Utvidet rett til pleiepenger vil derfor gi innsparinger i utgifter til sykepenger. Anslagene ovenfor tar ikke hensyn til at rett til pleiepenger etter barnets død vil kunne gi reduksjon i utgifter til sykepenger for den samme gruppen. Forholdet mellom reduserte utgifter til sykepenger og økte utgifter til pleiepenger vil avhenge av hvor lenge disse foreldrene ellers ville vært sykmeldt. Dersom foreldrene i dag er sykmeldt i kortere tid enn perioden de får rett til pleiepenger, men etter en ev. endring velger å benytte retten til fortsatte pleiepenger fullt ut, vil innsparingen på sykepenger bli mindre enn merutgiftene til pleiepenger. Vi vet ikke hvor mange foreldre som i dag mottar sykepenger i etterkant av pleiepenger som følge av at barnet dør.