Bjørnar Moxnes (R): I lys av at Tyrkia nekter å godkjenne NATOs forsterkningsplan for Norge og splittelsen mellom blant andre USA, Tyrkia, Frankrike og Tyskland foran toppmøtet i London, og i lys av at Stortinget 12. desember skal stemme over et forsvarsbudsjett som ensidig bygger på premisset om et samlet NATO:
Vil regjeringen informere Stortinget og offentligheten om de alvorlige konfliktene i NATO, som berører Norges sikkerhet, før Stortingets behandling av regjeringens forslag til forsvarsbudsjett?
Begrunnelse
2. desember skrev VG at Tyrkia nekter å godta NATOs reviderte forsterkningsplan for Norge, før NATO stempler den kurdiske YPG-militsen som en «terrortrussel» mot Tyrkia.
NATOs norske forsterkningsplan handler om hva som skal skje om Norge blir invadert eller det oppstår en sikkerhetspolitisk krise i landet.
Norge har betalt en høy pris for senere regjeringers NATO-lojalitet. Norge har deltatt i flere kontroversielle NATO-kriger i utlandet, dels i den hensikt å være «relevant i NATO». Ifølge den norske forsvarssjefen har dette gått på bekostning av hjemlig beredskap.
Flere hendelser den siste tiden forsterker imidlertid inntrykket av at NATO ikke er en stabil forsvarsallianse egnet til beskyttelse av småstater som Norge, slik regjeringen gir inntrykk av, men et redskap for stadig mer sprikende stormaktsinteresser. USAs president Donald Trump har kalt NATO «avleggs» og brukte NATO-toppmøtet i 2018 til å forsøke å presse Tyskland til å endre energipolitikk etter USAs interesser. Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte 7. november i år at «NATO-alliansen er hjernedød» og uttrykte sterk tvil om hvorvidt NATOs sikkerhetsgaranti for medlemslandene i det hele tatt gjelder lenger. Trump svarte at «USA trenger NATO minst» og antydet at USA vil straffe Frankrike med økt toll.
Samtidig bruker altså Tyrkia nå NATO til å holde Norge som gissel for sin stormaktspolitikk i Midtøsten, gjennom å nekte å godta den norske forsvarsplanen.
12. desember skal Stortinget behandle regjeringens forslag til forsvarsbudsjett. Der står det at «Bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet». NATO nevnes hele 300 ganger i budsjettforslaget, mens konfliktene som nå preger NATO ikke er nevnt. Regjeringen har bedt Stortinget vedta et forsvarsbudsjett som i stor grad legger Norges sikkerhet i NATOs hender og bygger på premisset om et samlet NATO, heller enn å prioritere Norges selvstendige forsvarsevne. Det ville være alvorlig om regjeringen ikke informerer både Stortinget og offentligheten grundig om de mange og alvorlige interne konfliktene som nå preger NATO og som berører Norge direkte, deriblant Tyrkias veto mot forsvarsplanen for Norge, før Stortinget stemmer over dette budsjettforslaget.