Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:484 (2019-2020)
Innlevert: 05.12.2019
Sendt: 06.12.2019
Besvart: 16.12.2019 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Jobber statsråden videre med å utvide tilgangen til migrenemedisin på blå resept, gitt at dette er kostnadseffektivt, eller anser han at den åpningen som kom 5.desember 2019 for å få denne typen medisin på blå resept er tilstrekkelig?

Begrunnelse

5.desember kom meldingen om at det blir mulig å få Aimovig på blå resept, etter individuell søknad. Det stilles i den forbindelse krav om at man må ha hatt minst 15 hodepinedager per måned i mer enn 3 måneder, hvorav minst 8 er migrenedager. Pasientene må også ha prøvd tre andre forebyggende behandlinger først uten å ha fått tilstrekkelig effekt.
Det er svært positivt at det nå blir mulig for de som er hardest rammet av migrene å få tilgang på migrenemedisin på blå resept, og dette er også i tråd med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.
Statens legemiddelverk skriver på sine nettsider at:

«Legemiddelverket mener at nytten ved bruk av Aimovig står i rimelig forhold til kostnadene hos pasienter med alvorlig kronisk migrene, mens legemidlet har medisinsk godkjenning (markedsføringstillatelse) for en bredere bruk enn dette.»

Det er også flere andre nye legemidler mot migrene på vei inn i markedet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Statens legemiddelverk har i sin metodevurdering av legemidlet erenumab (Aimovig) vurdert om ressursbruken ved behandling står i et rimelig forhold til nytten, hensyntatt tilstandens alvorlighet. I metodevurderingen er det gjort separate analyser for kronisk migrene og episodisk migrene. Med den konfidensielle prisen som er avtalt etter prisforhandlingene, er bruk av erenumab i tråd med prioriteringskriteriene for gruppen med kronisk migrene. For gruppen med episodisk migrene (4 til 14 hodepinedager per måned) er kostnaden per vunnet kvalitetsjusterte leveår fortsatt over det som anses som rimelig ut fra gjeldende pris og foreliggende effektdokumentasjon.
En utvidelse av refusjonsvilkårene til å gjelde en bredere pasientgruppe vil først være aktuelt dersom prisen reduseres vesentlig og/eller det foreligger dokumentasjon som viser at effekten blant pasienter med episodisk migrene er bedre enn det som foreløpig er vist. I tillegg må budsjettkonsekvensene for hele pasientgruppen, inkludert de med kronisk migrene, ikke overstige fullmaktsgrensen for at Legemiddelverket skal kunne innvilge refusjon uten Stortingets samtykke.
Dersom produsenten av legemidlet mener det foreligger nye opplysninger som tilsier at behandlingen vil være kostnadseffektiv for en bredere pasientgruppe, må dokumentasjon leveres Legemiddelverket for en ny/oppdatert metodevurdering.
Som kjent ble det 5. desember inngått kontrakt med Novartis for legemidlet Aimovig. Det pågår fortsatt prisforhandlinger med både Teva og Eli Lilly, som har markedsføringstillatelse for henholdsvis fremanezumab (Ajovy) og galkanezumab (Emgality). Dersom det oppnås enighet om pris, vil det også kunne innvilges stønad for disse legemidlene etter samme vilkår som er fastsatt for Aimovig. På samme måte vil en utvidelse av refusjon for disse to legemidlene være avhengig av pris og dokumentasjon av effekt i gruppen med episodisk migrene, samt de totale budsjettkonsekvensene.