Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:504 (2019-2020)
Innlevert: 06.12.2019
Sendt: 09.12.2019
Besvart: 16.12.2019 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil helseministeren følge opp økningen i antall narkotikarelaterte dødsfall, og vil han forsterke innsatsen når det gjelder dødsfall knyttet til bruk av sterke smertestillende medikamenter?

Begrunnelse

Folkehelseinstituttets nye tall for narkotikautløste dødsfall viser en betydelig økning fra 249 i 2017 til 286 i 2018. Tallene viser også at en av de store utfordringene er dødsfall knyttet til sterke smertestillende medikamenter eller opiater som morfin, kodein og oxycodon.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er riktig som representanten Mørland skriver i sitt spørsmål, at det har vært en økning i antall narkotikautløste dødsfall fra 2017 til 2018. Siden antallet narkotikautløste dødsfall i 2018 tilsvarte antallet i 2015/ 2016 kan imidlertid nedgangen i narkotikautløste dødsfall i 2017 ha vært en tilfeldig variasjon. En annen forklaring kan være endringer i tilgang til, eller renhetsgrad på rusmiddel det året. Med så mange ulike faktorer som påvirker risikoen for dødsfall, kan det forventes at antall narkotikautløste dødsfall varierer fra år til år, uten at dette kan knyttes til en spesifikk årsak.
Tallene fra det europeiske overvåkningsorganet (EMCDDA) viser for øvrig at antall overdoser i Norge etter 2010 ikke har steget i samme grad som i mange andre europeisk land, og ikke minst sammenlignet med USA og Canada.
Norge har likevel, som flere andre land, opplevd en økning i forskrivning og dermed bruk av noen typer sterke opioider. Dette gir grunn til bekymring. Jeg har derfor satt i verk flere tiltak for å stoppe denne utviklingen. Vi må forhindre at bruken av sterke medisiner gjør folk avhengige og at det kan lede til overdosedødsfall. Derfor er det viktig å følge med på sammenhengen mellom forskrivning av opioidholdige legemidler og endringer i overdosebildet.
Siden 2009 har det vært betydelige endringer i overdosedødsfallene når det gjelder hvilke
opioider som tar liv i Norge. Mens andelen som dør etter heroininntak synker, har andelen som dør etter inntak av sterke smertestillende opioidholdige legemidler økt. Vi har ikke god nok kunnskap om denne utviklingen. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvorvidt økningen i dødsfall knyttet til sterke smertestillende medisiner har en sammenheng med økt forskrivning. Dette var bakgrunnen for at jeg i 2019 ga Folkehelseinstituttet i oppdrag å hente ut en oversikt fra Reseptregisteret over brukere med kronisk sterke smerter som får opioider på resept. Jeg vil følge opp dette også i 2020 for å utvide analysen til også omfatte eksempelvis opioidbruk på hvit resept og kombinasjonsbruk av flere opioider og/eller andre vanedannende legemidler.
Mange allmennleger fikk i løpet av 2019 en faglig oppdatering på bruk av opioider gjennom en ny KUPP-kampanje (kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter). KUPP er et undervisningsopplegg der tilgjengelig kunnskap om legemiddelbehandling for ulike sykdommer formidles direkte til legen i et en-til-en-møte. En videreføring av kampanjen om riktig bruk og forskrivning av opioider vil bidra til å forebygge en ytterligere vekst i forskrivningen og forbruket av opioider i Norge.
Jeg vil også følge opp helseforetakene for å videreutvikle behandlingstilbudet til pasienter med langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander med uklar årsak, i samarbeid med aktuelle fagmiljøer.
I tillegg reviderer Helsedirektoratet veilederen for vanedannende legemidler og vil etter hvert sende denne på ekstern høring. Helsedirektoratet vil også vurdere behovet for endringer i regelverket for refusjon av opioider ved kroniske sterke smerter.
Stortinget vedtok i mars 2019 ny Nasjonal overdosestrategi for perioden 2019-2022. Strategien viderefører en rekke gode tiltak fra tidligere strategiperiode. De mest sentrale er:

• Switch-kampanjen (overgang fra injisering til røyking)
• økt tilgang til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
• utplassering av nalokson nesespray
• kommunenettverk som læringsmetode
• styrke brukermedvirkning og samarbeid med pårørende
• fokus på sårbare perioder

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle Pakkeforløp for oppfølging etter rusmiddeloverdoser. Oppdraget er en del av overdosestrategien, og skal utvikles etter mal av de eksisterende pakkeforløpene på områdene psykisk helse og rus. Pakkeforløpet vil ha fokus på alle typer rusmidler, altså både illegale rusmidler, vanedannende legemidler og alkohol.
Målet med pakkeforløpet er at alle som har hatt en overdose skal sikres intervensjon med kompetent rusfaglig kompetanse og vurdering på enten kommune- eller spesialisthelsetjenestenivå. I kommunen gjelder dette både legevakt, lavterskeltilbud og annet. På spesialisthelsetjenestenivå gjelder det prehospitale tjenester, somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). På den måten kan vi sikre bedre forløp etter at den akutte situasjonen er avklart.
Jeg mener det ligger et stort potensial i fortsatt å støtte opp under kommunene og de frivillige organisasjoners innsats på feltet. For 2020 er det bevilget tilskudd på 492 millioner til kommunene alene og nærmere 350 millioner kroner til aktivitet og institusjoners arbeid med behandling og oppfølging av rusavhengige. Med den samlede innsatsen i rusfeltet og øvrige tiltak som nevnt over, vil det være håp om at antall overdoser kan bli færre.