Svar
Bent Høie: Som det fremgår av brevet er det regnskapsført under Helse- og omsorgsdepartementet per 3. kvartal om lag 8 prosent av de totale regnskapsførte utgiftene i staten til konsulentbruk, eller ca. 462 mill. kroner. Regnskapstall for hele 2019 foreligger ikke per dags dato, men regnskapet per 3. kvartal indikerer samlede årsutgifter under Helse- og omsorgs-departementet i 2019 på om lag 600 mill. kroner. Å kutte konsulentbruken med henholdsvis 57,8 og 141,3 millioner kroner ville anslagsvis utgjøre om lag 10 og 24 prosent av samlede utgifter i 2019 under Helse- og omsorgsdepartementet.
Hoveddelen, ca. 84 prosent, av konsulentutgiftene under Helse- og omsorgsdepartementet per 3. kvartal er til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv. Andelen for konsulent-tjenester til organisasjonsutvikling mv. er 8 prosent, mens andelen for andre konsulenttjenester inkl. forsknings- og utredningsoppdrag er 7 prosent.
Konsekvensene av kutt i konsulentbruken vil avhenge av hvilke kapitler og poster i statsbudsjettet som kuttet omfatter. Et kutt med henholdsvis 57,8 og 141,3 mill. kroner vil måtte omfatte alle hovedkategoriene konsulenttjenester, men særlig knyttet til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv. Dette kan forsinke nødvendige omstillings- og effektiviseringstiltak som er viktige for å gi god velferdstjenester til brukerne.
Konsulenttjenester benyttes blant annet for å ha midlertidig tilgang til oppdatert spiss-kompetanse. For Helse- og omsorgsdepartement og dets underliggende virksomheter vil det kunne være svært dyrt å ha fast ansatte med denne spisskompetansen som det er behov for i en avgrenset periode, eller for å løse en avgrenset spesialisert oppgave. Muligheten for eksterne tjenestekjøp gir fleksibilitet og handlingsrom til nødvendig ressursprioritering, og reduserer risikoen for overtallighet når oppgavene er utført.
Direktoratet for e-helse er den virksomheten som har den største andelen av konsulentutgiftene per. 3. kvartal med ca. 237 mill. kroner eller mer enn halvparten av utgiftene under Helse- og omsorgsdepartementet. Konsulentutgifter vil i hovedsak knyttes til gjennomføringen av nasjonale satsninger, herunder bl.a. digitaliseringsprosjekter som Helsedataprogrammet med helseanalyseplattformen, Modernisert folkeregister for helsesektoren og Standardisert språk - Program kodeverk og terminologi. Kutt i kjøp av konsulenttjenester vil innebære at prosjektene vil ha lavere fremdrift eller at de ikke gjennomføres.
Helsedirektoratets andel, inklusive HELFO, av konsulentutgiftene per. 3. kvartal er ca. 126 mill. kroner eller om lag 27 %. Hdir har ansvar for utvikling og forvaltning av viktige IKT-baserte tjenester som f.eks. helserefusjon, fastlegeordningen, tilskuddsforvaltning, sentrale helseregistre, autorisasjon av helsepersonell og distribusjon og publisering av statistikk, styringsdata og normerende innhold mm. Flere av tjenestene behandler svært personsensitive opplysninger. Konsulentbruken i IKT-utvikling er en del av digitaliserings- og forbedringsmålene Hdir har satt for å møte krav om effektivisering, bedre kvalitet og enklere tjenester for brukerne. Program Enklere digitale tjenester (EDiT) er etatens største initiativ i 2019 og 2020. En reduksjon i konsulentbruken vil medføre at Hdir ikke vil kunne levere på gevinstbildet som ligger til grunn knyttet både til ressursbesparelser i Helfo og til samfunnseffekten med bedre og enklere tjenester for helsepersonell og brukerne.
I Folkehelseinstituttet er konsulentbruken knyttet bl.a. til kjøp av data, eksempelvis fra SSB, for å kunne gjennomføre samfunnsoppdraget og spesielle oppdrag mv. I tillegg er bruken knyttet til utviklingsprosjekter for å sikre videre effektive tjenester og infrastruktur, f.eks. helseregistre.
I Statens helsetilsyn er utgiftene bl.a. til konsulentbistand i arbeidet med å digitalisere tilsynet i henhold til kravene i digitaliseringsrundskrivet. I 2019 har Statens helsetilsyn bl.a. utviklet et saksbehandlerverktøy til varselordningen som har bidratt til betydelig effektivisering, både mht. kvalitet og tidsbruk i saksbehandlingen, og bidratt til finansiering av brukertilpasset digitalt verktøy i tilsynssamtaler med barn og unge.
I Legemiddelverket er konsulentbruken knyttet i hovedsak til store IKT-utviklingsprosjekter som enten sikrer gjennomføring av nye lovpålagte oppgaver eller effektiviserer saksbehandlingen av eksisterende lovpålagte oppgaver. Konsulentkompetansen som kjøpes inn avviker fra kompetansebehovet for å utføre lovpålagte oppgaver når IKT-systemene er ferdigutviklet. Ved kutt i konsulentbruken i 2020 vil gjennomføringen av igangsatte prosjekter settes i fare, eksempelvis:
• Bivirkningsregister: Forskrift med krav knyttet til Bivirkningsregisteret trer i kraft 2020 og systemutviklingen sikrer effektiv saksbehandling som er i henhold til forskrift.
• DELE-prosjekt: Prosjekt som skal gjøre legemiddelinformasjon tilgjengelig på et standardisert format nasjonalt til sykehusene og helsetjenesten generelt. Prosjektet har fått DIFIs støtte gjennom medfinansieringsordningen, som forutsetter at Legemiddelverket også bruker egne midler.