Ole André Myhrvold (Sp): Kan statsråden begrunne hvorfor det er CO2-avgift for gass som brukes til å tørke sand, mens det ikke er CO2-avgift for gass i en mineralogisk industriprosess, og vil statsråden ta initiativ til en harmonisering slik at næringslivet slipper å søke om fritak for avgift for en prosess som er svært lik, og byråkrater slipper å bruke dyrebar tid på å vurdere denne typen søknader?
Begrunnelse
Gass som brukes for å varme opp sand, slik at det oppstår en kjemisk reaksjon (f.eks. ved at den smeltes til glass, eller reagerer kjemisk med andre tilsatsstoffer) er fritatt CO2-avgift. Det er en «mineralogisk industriprosess».
Gass du bruker for å varme opp den samme sanden for å tørke den, slik at den kan siktes først (i enkelte industriprosesser gjøres dette for å unngå for store partikler inn i prosessen, og fuktig sand lar seg ikke sikte), er IKKE unntatt CO2-avgift, for det er en «tørkeprosess».
Det faktum at så like prosesser behandles ulikt, og at samfunnet bruker tid på å lage regler og unntak for dette, fremstår svært underlig.