Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:619 (2019-2020) Innlevert: 19.12.2019 Sendt: 23.12.2019 Besvart: 07.01.2020 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Karin Andersen (SV): Viser til svar på spørsmål 546. Svaret viser at andre lands myndigheter gis tilgang til innsatte i norske institusjoner, herunder til myndigheter i land som innsatte tidligere har flyktet fra og søkt beskyttelse mot. Hvilken hjemmel ble brukt for at den irakiske delegasjonen fikk tilgang til innsatte irakere på Trandum, kunne de innsatte velge å ikke møte dem, og hvorfor skjer dette når Irakiske myndigheter ikke vil ta mot tvangsreturnerte?
Jøran Kallmyr: En utlending som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse, er vurdert til å ikke ha et beskyttelsesbehov som gir grunnlag for opphold i Norge. Det samme vil gjelde for personer som har hatt en oppholdstillatelse, men senere er utvist fra Norge på grunnlag av straffbare forhold. Behov for beskyttelse mot hjemlandets myndigheter gir et absolutt vern mot utvisning, og er en del av vurderingen som gjøres i alle saker etter utlendingsloven. Alle de irakiske borgerne som ble fremstilt for den irakiske delegasjonen har fått sitt beskyttelsesbehov endelig vurdert av norske utlendingsmyndigheter. Norske myndigheters kontakt med irakiske myndigheter med det formål å verifisere disse irakiske borgerne vil dermed ikke komme i konflikt med behov for beskyttelse mot hjemlandets myndigheter.Enhver utlending som har endelig avslag på søknad om beskyttelse og/eller er utvist, plikter selv å forlate Norge og Schengen-området innen utreisefristen som er gitt i forbindelse med vedtaket (utlendingsloven § 90 sjette ledd). Dersom vedkommende ikke overholder dette pålegget, eller det er konkrete holdepunkter for at han eller hun ikke vil følge et slikt pålegg, kan politiet føre utlendingen med tvang til hjemlandet (utlendingsloven § 90 syvende ledd). Videre følger det av utlendingsloven at enhver utlending plikter å bidra til å avklare egen identitet og kan pålegges å medvirke til at reisedokument kan utstedes, for eksempel ved å la seg fremstille for hjemlandets myndigheter (utlendingsloven § 92 og § 83 jf. utlendingsforskriften § 17-7 bokstav b). Det er straffbart å ikke bidra til avklaring av egen identitet og ikke følge pålegg gitt av politiet i forbindelse med dette (utlendingsloven § 108). Videre er det en egen bestemmelse i utlendingsloven § 106 første ledd bokstav e, som sier at en utlending kan pågripes og interneres dersom formålet er å fremstille vedkommende for hjemlandets myndigheter.Irakerne som er internert på Trandum har ikke overholdt plikten til å forlate Norge og Schengen-området innen fristen, de oppholder seg ulovlig i Norge, og politiet jobber for å sende dem ut med tvang. Som det fremgår av svaret til spørsmål nr. 546, var fremstillingen av irakerne nødvendig som et ledd i å få dem verifisert slik at irakiske sentralmyndigheter skal akseptere tvangsretur og for å få utstedt reisedokument. En fremstilling for delegasjonen var derfor ikke frivillig.Til spørsmålet om hvorfor besøket ble gjennomført når irakiske myndigheter ikke vil ta imot tvangsreturnerte viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 546 hvor jeg viste til at Norge og Irak inngikk en avtale om retur i 2009. Avtalen åpner for tvangsmessig retur av irakiske statsborgere til Irak, og vi forholder oss til denne.