Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:628 (2019-2020) Innlevert: 29.12.2019 Sendt: 02.01.2020 Besvart: 09.01.2020 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Lars Haltbrekken (SV): En student fra Swaziland som nå bor i Norge, kjøpte et sør-afrikansk pass for å unngå å bli sendt tilbake til Swaziland og for å komme seg til Norge i 2015. Flyktningkonvensjonens artikkel 31 gir flyktninger rett til å bruke falske dokumenter når de er på flukt. Nå risikerer vedkommende å bli sendt ut av Norge på grunn av dette passet og får ikke asylsaken sin behandlet her. Hvorfor respekterer ikke Norge flyktningers rett til bruk av falske dokumenter når de er på flukt, i henhold til Flyktningkonvensjonen?
Jøran Kallmyr: Flyktningkonvensjonen artikkel 31 nr. 1 inneholder et forbud mot å straffe flyktninger for ulovlig innreise og opphold, herunder for bruk av falske dokumenter som benyttes for en slik innreise for å kunne søke beskyttelse i riket. Det er imidlertid ingen sammenheng mellom at det er straffrihet for slik innreise og resultatet av søknaden. Avgjørelsen som utlendingsmyndighetene tar av om vedkommende oppfyller vilkårene for å få beskyttelse i Norge er basert på en konkret vurdering av flere forhold i den enkelte sak. Det foretas bl.a. en vurdering av personens asylgrunnlag og troverdigheten knyttet til dette, og situasjonen for vedkommende ved en eventuell retur til hjemlandet. Som utgangspunkt for ditt spørsmål vises det til en enkeltsak. Som representanten er kjent med, følger det av utlendingsloven at jeg som statsråd ikke kan involvere meg i avgjørelsen av enkeltsaker. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør disse sakene, og jeg kommer derfor ikke til å kommentere den konkrete saken nærmere. Når det gjelder flyktningkonvensjonen artikkel 31 og spørsmålet om straffrihet, endret Riksadvokaten sine egne retningslinjer etter en avgjørelse i Høyesterett i 2014 angående dette spørsmålet, slik at påtalepraksis med bindende virkning ble justert i tråd med ordlyden i Flyktningkonvensjonen. Jeg mener derfor at det ikke er dekning for påstanden om at Norge ikke respekterer Flyktningkonvensjonen.