Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:633 (2019-2020)
Innlevert: 03.01.2020
Sendt: 03.01.2020
Besvart: 09.01.2020 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Mange kulturtilbud har frivillige og ordensvakthold som en del av sin drift for å ha et godt og trygt tilbud. Endringer for vaktvirksomhet og egenvakthold kan få store konsekvenser.
Hvordan har prosessen for potensielle endringer for vaktvirksomhetslova og ordensvaktopplæring vært fra 2017 og til dags dato, og hva konkluderes det med at vil skje videre knyttet til læreplan og krav for ordensvakter i egenvakthold?

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Jeg vil innledningsvis understreke at opplæringskravene i vaktvirksomhetsloven kun gjelder når det utføres reelle vakttjenester slik de er definert i loven. I vaktvirksomhets-forskriften § 2 er det presisert at det ved vurderingen av om en tjeneste skal regnes som vakttjeneste etter loven skal legges vekt på tjenestens formål og karakter, særlig på risikoen for bruk av makt og andre kvalitets-, sikkerhets- og rettssikkerhetshensyn tilsier at tjenesten omfattes av vaktvirksomhetsloven.
Forskriften gir veiledning om hvilke typer tjenester som typisk faller innenfor og utenfor begrepet vakttjeneste, slik at frivillige organisasjoner og andre som driver kulturtilbud lettere skal kunne vurdere hvilke krav som stilles. Det fremgår blant annet av forskriften at tjenester som utøves på mindre arrangementer der det ikke forventes ordensmessige problemer, og tjenester som i hovedsak er innrettet for å ivareta servicehensyn, som vaktmestertjeneste, vilkårsparkeringsvakt, resepsjons- og portnertjeneste, bartender- og garderobetjeneste, ryddehjelp, innslippkontroll og annen veiledende vertsfunksjon, ikke skal regnes som vakttjeneste. Der forskriften ikke gir tilstrekkelig veiledning om en tjeneste faller innenfor eller utenfor vaktvirksomhets-loven, må avklaring søkes hos lokalt politi. Dette gjelder særlig for store arrangementer og utesteder, der politiet vil måtte gå inn med pålegg om vakthold dersom ordensmessige behov ikke anses forsvarlig dekket.
Jeg er opptatt av at det ikke stilles for strenge krav til opplæringen av nødvendige ordensvakter i egenvakthold. Det vil kunne føre til at arrangementer i regi av frivillige organisasjoner som trenger ordensvakter blir for kostbare. At idrettslag arrangerer f.eks. konserter har vært en viktig del av dugnadsarbeidet til mange klubber.
Arbeidet med å utarbeide læreplan for ordensvakter i egenvakthold har pågått i svært lang tid fordi det har vært stor uenighet om omfanget på opplæringen. Politidirektoratet fastsatte i juni 2017 en læreplan med krav om 120 timers opplæring. Dette ble støttet av NHO Service og sikkerhetsbransjen, mens NHO Reiseliv, Studentsamfunnene og Fellesforbundet ønsket et lavere timetall (35-40 timer) basert på deres bruk av frivillige til å utføre egenvakttjeneste og at et for høyt timetall ville medføre store økonomiske konsekvenser for dem.
Etter Justis- og beredskapsdepartementets møter med berørte parter i desember 2017, fikk Politidirektoratet i oppdrag å konsultere partene på ny og fastsette en læreplan med et redusert timeantall. Med utgangspunkt i en arbeidsgruppe med representanter fra bl.a. NHO Service og NHO Reiseliv, fastsatte Politidirektoratet
12. november 2018 ny læreplan på 80 timer, hvorav 60 timer teori og 20 timer praksis med godkjent instruktør.
Det var fortsatt stor uenighet om timetallet da daværende statssekretær Torkil Åmland hadde møte med berørte parter 10. januar 2019. Våren 2019 ble det derfor avholdt flere møter med Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet for å komme frem til et akseptabelt nivå på opplæringen. Det er videre i november 2019 gjennomført nye møter med henholdsvis NHO Reiseliv og NHO Service og Handel.
Regjeringen vil snarlig ta stilling til spørsmålet om læreplanen.