Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:643 (2019-2020)
Innlevert: 06.01.2020
Sendt: 06.01.2020
Besvart: 14.01.2020 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Mener statsråden det var en rett avgjørelse av Miljødirektoratet å tillate offentliggjøringen av personer som har søkt om å få delta på lisensjakt på ulv, hvis ja, ser eventuelt statsråden noen betenkeligheter med slik offentliggjøring, og hvilken vekt har forvaltningen lagt på offentlighetslovens § 24?

Begrunnelse

Mange jegere og innehavere av lovlige våpen er bekymret etter at Miljødirektoratet ga pressen innsyn i hvem som har søkt om å få delta i lisensfelling på ulv. Listene er publisert i flere aviser, blant annet Smaalenenes Avis, 30. desember 2019.
Debattklimaet knyttet til rovdyr, og særlig ulv er anstrengt. Dette har gjort at flere av de som nå har fått sitt navn offentliggjort har mottatt trusler og sjikane. Dette til tross for at de kun har søkt om å få delta i en lovlig organisert virksomhet, vedtatt av Stortinget.
Det andre er at slik offentliggjøring vil kunne være en base for kriminelle til å finne ut hvor det finnes våpen tilgjengelig.
Jamfør offentlighetslovens § 24 finnes det unntak for offentlighet blant annet om opplysninger som kan lette gjennomføring av lovbrudd. Det kan også gjøres unntak for innsyn for opplysninger når det er påkrevd fordi innsyn ville motvirke offentlige kontroll- eller reguleringstiltak føre til fare for at de ikke kan gjennomføres, eller innsyn som kan utsette enkeltpersoner for fare.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Alle som skal drive med jakt og fangst i Norge, må være registrert i Jegerregisteret. Registeret gir også muligheter for jegere til digital og enkel registrering for lisensfelling av rovvilt. Av drøyt 500.000 jegere i registeret, har omtrent 18.000 registrert seg som lisensjegere forrige jaktår.

Miljødirektoratet mottar løpende henvendelser om innsyn i dokumenter, sammenstilling av data fra databaser mv. Slike innsynsbegjæringer vurderes etter offentleglova, og eventuelt andre relevante lover. Hovedregelen i offentleglova er innsynsrett, og unntak fra denne hovedregelen må følge av lov eller forskrift med hjemmel i lov. Se her § 3 i loven.

I denne konkrete saken fant ikke Miljødirektoratet grunnlag for å nekte innsyn for opplysninger om en avgrenset gruppe lisensjegere registrert i Jegerregisteret. Miljødirektoratet ga derfor ut informasjon om jegernes navn, kjønn, adresse, hvilken rovviltregion jegerne tilhører (region 4), og personstatuskode (om personen er levende eller død). Unntak etter offentleglova § 24 tredje ledd ble vurdert. Personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR) ble også vurdert.

I følge offentleglova § 13 første ledd er opplysninger som er underlagt taushetsplikt unntatt fra innsyn. Etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 er opplysninger om "noens personlige forhold" underlagt taushetsplikt. Det er imidlertid i annet ledd presisert at fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted i utgangspunktet ikke regnes som personlige forhold. Opplysninger om kjønn og personstatuskode er ikke nevnt i § 13 annet ledd. Jeg vurderer imidlertid at dette er opplysninger av tilsvarende karakter som de som er eksplisitt angitt i § 13, og at dette ikke er opplysninger om "personlige forhold" som er underlagt taushetsplikt.

Når det gjelder offentleglova § 24 tredje ledd, var Miljødirektoratets vurdering blant annet at det alltid vil være en viss fare for at registrerte jegere kan bli utsatt for kriminelle handlinger, som for eksempel trusler, men at denne faren ikke var på et slikt nivå at det kunne nektes innsyn med hjemmel i offentleglova § 24 tredje ledd. Direktoratets vurdering var også at det var liten fare for at noen kan bruke opplysninger om jegere som grunnlag for målrettede tyverier av jaktvåpen og lignende. Direktoratet legger i disse vurderingene vekt på at det er et høyt antall registrerte jegere og lisensjegere og på kravene til våpenoppbevaring, jf. våpenloven § 27 a. Våpen eller vitale våpendeler, samt ammunisjon, skal oppbevares forsvarlig nedlåst.

Når det gjelder opplysninger som kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger, følger det av Rettleiar til offentleglova punkt 8.11 at kjerneområdet for unntaket er opplysninger om konkrete sikringstiltak eller detaljert informasjon om vaktrutiner, alarmanlegg osv. Dette er ikke aktuelt i denne saken. Videre er det nevnt at det kan være grunnlag for unntak for opplysninger som kan gjøre utenforstående oppmerksomme på muligheten for å utføre en straffbar handling, og at dette for eksempel kan dreie seg om detaljerte opplysninger om hvor det finnes våpen. Informasjonen i Jegerregisteret gir ikke slike detaljerte opplysninger. Jeg kan heller ikke se at opplysningene i registeret er egnet til å utsette jegere for fare.

Offentliggjøring av lister over lisensjegere på ulv i media har i ettertid skapt reaksjoner. Jeg har respekt for at jegere kan oppfatte offentliggjøringen som belastende. Jeg vil imidlertid understreke at retten til innsyn i offentlig virksomhet er et grunnleggende demokratisk prinsipp. I offentleglovas formålsbestemmelse kommer de grunnleggende hensynene som ligger bak prinsippet til uttrykk. Det heter her:



"Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon."



Lisensfelling av ulv i tråd med regelverket er utøvelse av en lovlig virksomhet. Åpenhet er et viktig ledd i å oppnå alminneliggjøring av og sikre tilliten til denne ordningen.