Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:654 (2019-2020)
Innlevert: 08.01.2020
Sendt: 08.01.2020
Rette vedkommende: Samfunnssikkerhetsministeren
Besvart: 15.01.2020 av samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hvert år skades flere som en følge av fyrverkeribruk. Mange unge får skader som følger dem resten av livet, så den totale helsebelastningen er stor for disse. Flere leger har tatt til ordet for å forby privat bruk av fyrverkeri. De siste årene har også foreninger for dyrevern krevd at privat fyrverkeri forbys.
Hva har regjeringen gjort for å forebygge slike skader, og vil regjeringen vurdere flere tiltak, i så fall hvilke, for å forebygge skader på mennesker og dyr?

Begrunnelse

Hver nyttårsaften blir flere alvorlig skadet og oftest er det skader på syn og hørsel som følge av fyrverkeri. Disse skadene følger ofte personene gjennom hele livet og mange som skades er unge. De får langvarig redusert livskvalitet.
Øyelege Nils Bull ved Haukeland sykehus melder at det er mellom 15 og 18 alvorlige øyeskader hvert år. Han har i mange år arbeidet for et forbud mot privat fyrverkeri.
De siste årene er det også meldt om at mange dyr skades. Dyrebeskyttelsen og NOHA ønsker forbud mot privat fyrverkeri.
Kostnader som en konsekvens av fyrverkeri har Trygg forsikring anslått til å være mellom 50 og 60 millioner årlig.

Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP)

Svar

Ingvil Smines Tybring-Gjedde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sender hvert år ut pressemeldinger i dagene før nyttårsaften og minner om sikker bruk av fyrverkeri. Dette blir gjengitt i en rekke medier og fører også til intervjuer om sikker bruk av fyrverkeri i media, også i de store riksdekkende TV-kanalene. Det ligger også informasjon om sikker bruk av fyrverkeri på DSB sitt nettsted sikkerhverdag.no.
DSB har god dialog med Norsk Fyrverkeriforening, hvor de fleste leverandørene av fyrverkeri til det norske markedet er representert. Dialogen er også relatert til forebyggende tiltak, noe som har resultert i at forhandlerne av fyrverkeri blant annet deler ut eller selger beskyttelsesbriller og tennstaver til en rimelig penge.
På vegne av DSB administrerer Norsk Brannvernforening kursing og sertifisering av de som skal drive handel med fyrverkeri. Alle som har tillatelse til å selge fyrverkeri skal, som et minimum, til enhver tid ha én person som har et slikt sertifikat fra Norsk brannvernforening til stede i handelslokalet i den tiden salget foregår. Norsk brannvernforening kjører også kampanjer om sikker bruk av fyrverkeri i sosiale medier, spesielt rettet mot bruk av beskyttelsesbriller.
Det er kommunen som gir tillatelser til handel med fyrverkeri og som fører tilsyn med utsalgsstedene i romjulen. DSB sender hvert år ut et brev til alle landets brann- og redningsvesen hvor det blant annet oppfordres til samarbeid med politiet om lokale tiltak for å forebygge uvettig bruk av fyrverkeri, eksempelvis gjennom felles informasjon og advarsler i media. Kommunen har med hjemmel i forskriften som regulerer bruk av fyrverkeri, også mulighet til å fastsette lokale forskrifter om begrensninger eller forbud mot bruk av fyrverkeri i spesifikt angitte områder der det erfaringsmessig vil oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier.
For å sikre at fyrverkeri som slippes på det norske markedet er i tråd med regelverket gjennomfører RISE Fire Research AS, på vegne av DSB, hvert år markedskontroll av fyrverkeriartikler hos samtlige importører.
DSB er nå i gang med en revisjon av forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff og forskrift om pyrotekniske artikler. JD har bedt DSB vurdere mulige tiltak for å redusere skader og uønskede hendelser ved bruk av fyrverkeri i det pågående regelverksarbeidet.