Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:659 (2019-2020)
Innlevert: 09.01.2020
Sendt: 09.01.2020
Besvart: 21.01.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I regjeringens Handlingsplan for grønn skipsfart i juni 2019 står det: "Ved fremtidige revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene, vil regjeringen ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger ferge- og hurtigbåtsamband."
Kan statsråden fortelle når det vil komme ekstra midler, f.eks. i revidert nasjonalbudsjett eller i kommuneproposisjonen for 2021, og hva kan statsråden bidra med i den akutte situasjonen med sterk økning av billettprisene nå?

Begrunnelse

Det er betydelige ekstrautgifter for fylkeskommunene å følge opp stortingsvedtakene som er gjort om å velge nullutslippsløsninger for nye fergeanbud.
For eksempel viser en rapport utarbeidet av TØI og Menon Economics fra 2019 at merkostnadene ved nullutslipps kollektivtrafikk (det meste til ferger) vil øke ytterligere i 2020 (i underkant av 500 mill. kroner i året frem til 2025), og at det er fylkeskommunene som må bære disse kostnadene.
I regjeringens Handlingsplan for grønn skipsfart (juni 2019) innrømmes dette:

"Erfaringene så langt, særlig for Hordaland og Møre og Romsdal, tyder på at anskaffelse av batteridrevne ferger har gitt merkostnader for fylkeskommunene, sammenlignet med innkjøp av konvensjonelle ferger. Det er store forskjeller i kostnadene over kontraktsperioden mellom ulike samband. For noen strekninger vil batteridrift redusere kostnadene, mens krav om null- eller lavutslipp vil gi betydelig høyere kostnader på andre samband."

Regjeringen hevder de skal følge opp (side 6 og side 35):

"Regjeringen vil arbeide videre med en støtteordning for fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåtanbud. Ved fremtidige revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene, vil regjeringen ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger ferge- og hurtigbåtsamband."

Vi kan ikke se at regjeringen har fulgt opp dette.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: En grønn skipsfart er en viktig del av å omstille Norge til et lavutslippssamfunn, og for å nå klimamålet for 2030. Denne regjeringen har som mål å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Det betyr at vi må stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle fartøykategorier. Bruk av miljøkrav i offentlige innkjøp fra staten og fylkeskommunene, i kombinasjon med støtte fra Enova og Næringslivets NOx-fond, har vært effektivt for å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsferger. Enova har tildelt betydelige beløp til skipsprosjekter, og en stor andel av dette har omfattet fartøy med batteri, og ladeanlegg for lav- eller nullutslippsfartøy som benytter batteriteknologi. Enova har også tildelt støtte til infrastruktur for ladestrøm til fylkeskommunale el-ferjeprosjekter flere steder i landet. Videre ble 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene gitt med en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene i 2018. Midlene ble videreført med særskilt fordeling i 2019, og er fra 2020 fordelt etter de ordinære kriteriene i båt- og ferjenøkkelen, slik at de fortsatt går til en styrking av kystfylkene. Satsingen bidrar til en god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten, og til å legge til rette for investeringer i miljøvennlig teknologi. I revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det satt av 25 mill. kroner til en foreløpig ordning under Klimasats, øremerket til utvikling av hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger. I 2020 er ordningen utvidet og styrket med 80 mill. kroner. Formålet er å utløse økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Ordningen er en oppfølging av regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart.
Staten har de siste årene stilt krav om lav- eller nullutslippsferger ved utlysning av riksveifergesamband der teknologien ligger til rette for det. Staten stiller ikke krav om at fylkeskommunene må innføre lav- og nullutslippsferjer på sine samband. Fylkeskommunene er oppfordret til å stille krav i sine anbud, noe det stimuleres til gjennom støtteordninger, hovedsakelig gjennom Enova.
Kostnadene for null- og lavutslippsløsninger forventes å falle over tid. De neste årene vil det være engangskostnader knyttet til utbygging av infrastruktur. Ved oppskalering av markedet for batteripakker og andre teknologikomponenter, vil kostnadene trolig reduseres. Det gjelder også kostnadene knyttet til batteribanker ved kai og nettbalansering.
Regjeringen vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for 2020 med en status på oppfølgingen av handlingsplanen for grønn skipsfart, inkludert punktet om inntektssystemet for fylkeskommunene, slik Stortinget har bedt om. Jeg vil ellers minne om at ferjetakstene i fylkeskommunale ferjesamband, samt krav om lav- og nullutslippsløsninger, er et fylkeskommunalt ansvar.