Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:688 (2019-2020)
Innlevert: 13.01.2020
Sendt: 14.01.2020
Besvart: 04.02.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Vil statsråden ta initiativ til og sørge for at det blir etablert ATK (Automatisk trafikkontroll) i den nye Mælefjelltunnelen langs E134 i Vestfold og Telemark fylke?

Begrunnelse

76 % råkjører og bryt fartsgrensa i den nye tunnelen Mælefjelltunnelen mellom Århus og Gvammen langs E134i Telemark. Det viser foreløpige tall avisa Varden har fått av Statens vegvesen.
Torsdag 9. januar blei ein bil målt i ein hastighet på 204 kilometer i timen. Føreren blei seinare etterlyst. Ifølgje fleire medier i Telemark så er fleire bilar den siste tida mål til ein hastighet over 180 km i timen.
Politiet utrykker til både Telemarksavisa, Varden og NRK Telemark at ein ynskjer å få på plass automatisk trafikkontroll i tunnelen. Formannskapet i Seljord kommune har også sendt brev til Samferdselsdepartementet med det same ønskje.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det følger av Granavolden-plattformen at regjeringen vil begrense bruken av streknings-ATK.
Dette vil jeg forholde meg lojalt til, men jeg vil samtidig understreke at det ikke innebærer at vi skal slutte å bruke dette tiltaket. Bruken skal som før begrenses til strekninger hvor for høy fart og risiko for ulykker er et dokumentert trafikksikkerhetsproblem, og streknings-ATK etter en faglig begrunnelse anses som det beste og mest kostnadseffektive trafikksikkerhetstiltaket.
Kriteriene for bruk av streknings-ATK er strenge, og er i seg selv begrensende for bruken. De sikrer at tiltaket bare settes inn der det er nødvendig for å hindre at mennesker blir hardt skadd eller mister livet i trafikken. I arbeidet for regjeringens nullvisjon er streknings-ATK åpenbart et svært viktig virkemiddel.
Streknings-ATK har svært god dokumentert effekt. Evalueringen fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viste en reduksjon i drepte og hardt skadde på mellom 49 og 54 prosent der tiltaket er etablert. Antall personskadeulykker reduseres med mellom 12 og 22 prosent, og effekten i tunnel er minst like stor som på vei i dagen. Videre viser evalueringen at effekten vedvarer også en tid etter siste fotoboks.
I tunneler med høy fart, der politiet har vanskeligheter med å gjennomføre kontroller og der risikoen for alvorlige fartsrelaterte ulykker er vurdert til å være stor, har denne regjeringen lagt til grunn at det kan være aktuelt med streknings-ATK.
Fartsnivået i Mælefjelltunnelen har vært høyt etter åpningen av tunnelen. Det er målt gjennomsnittsfart over fartsgrensen (84,85 km/t) og en svært høy andel (70,3 %) av alle kjøretøyene kjører over fartsgrensa. Det er også målt ekstreme hastigheter som innebærer betydelig risiko for ulykker. Som kjent er skadepotensialet ved tunnelulykker dramatisk, og sammenhengen mellom kjørefart og ulykker meget godt dokumentert.
Dersom streknings-ATK her vurderes å være det best egnede tiltaket for trafikksikkerheten, kan Statens vegvesen fremme forslag til Samferdselsdepartementet om etablering av streknings-ATK. Dette vil være i samsvar med regjeringens praksis for tunneler der ATK-utstyret allerede er etablert, men ikke satt i drift. Det vil også være i tråd med Stortingets vedtak fra 2015 ved behandlingen av Dokument 8:113 S (2014-2015).